Verktøy, materialer og teknikker

Arbeidsplassen

Ikke alle har en snekkerbod, garasje eller et annet egnet sted for snekring. Kanskje må du ta i bruk kjøkkenbordet som arbeidsplass. Da kan det være lurt å ha en enkel underlagsplate som beskytter bordet eller benkeplaten og gir nyttig støtte for saging, skruing og spikring. Underlagsplaten kan bestå av en platebit med en lekt fastskrudd langs den ene kanten. Sag et snitt i nøyaktig lodd og rett vinkel midt på listen, så har du både et anlegg for materialet du skal sage og et spor for sagen. Et par tvinger holder materialene fast mens du sager.

I tillegg kan det være nyttig å feste en lekt i rett vinkel langs den ene kortenden også. Det meste vi bygger, skal jo være rettvinklet, og det kan være praktisk å ha en stor vinkel å legge ting inn mot og feste tvinger i når du skal lime, med platen under som beskyttelse for bordet. La det gjerne være en åpning i hjørnet med plass for materialer som skal sages.

Verktøy

Når du kjøper verktøy og hjelpemidler, er det lurt å satse på god kvalitet. Det gjelder spesielt bor, bits, sag og eggverktøy. Selv om du kommer langt med håndverktøy, vil et lite utvalg av elektrisk verktøy gjøre at du sparer tid og krefter, og jobben blir morsommere. Det alle bør ha i verktøykassen er basisverktøy som blyant, tommestokk eller målebånd av stål, hammer, sag, kniv, stemjern, vinkelhake, rasp, slipepapir, høvel, minst to tvinger, trelim og skrutrekker. I tilegg bør du ha en oppladbar elektrisk drill med bor i forskjellig tykkelse, og en eske med bits.

Elverktøy

En oppladbar drill er nesten uunnværlig. Den kan du både bore og skru med. 12 Volt er normalt tilstrekkelig. En elektrisk stikksag er nesten en nødvendighet hvis du skal skjære hull og myke former i platematerialer, selv om du til nød kan klare deg med en figursag.

En håndsirkelsag er til stor hjelp når du skal kutte store plater, men ikke så nødvendig som stikksagen. En elektrisk kapp/ gjæringssag er også til stor hjelp, både for å få pene snitt og til gjæring. Slike sager var tidligere svært kostbare, men i dag finnes et stort utvalg av forholdsvis rimelige utgaver, men husk – det er samsvar mellom pris og kvalitet! Den bør kunne sage minst 30 cm brede materialer. Er den av god kvalitet, med presise vinkler, kan du snu materialene og faktisk skjære opp til 60 cm brede plater. Til justering av for eksempel bord- og platebredder er en bordsirkelsag svært anvendelig.

En elektrisk høvel kan det også være nyttig å skaffe seg, blant annet til avfasing av kanter.

Til pussing og sliping finnes det flere alternativer:

Deltasliperen kommer til i alle krinkelkroker, men er ikke fullt så effektiv som eksentersliperen når det gjelder å fjerne maling etc. En vanlig plansliper er nyttig der du skal slipe store flater.

Båndsliperen er svært effektiv og er nyttig der du skal slipe i en bestemt retning, for eksempel i treets fiberretning.

Håndoverfresen er et spennende verktøy for snekkerentusiasten og koster ikke lenger en formue. Med den kan du lage flotte profiler, frese spor, lage billedrammer og utføre ulike reparasjoner.

Spiker og skruer

Det kan være lurt å skaffe seg et utvalg av skruer og spiker i forskjellig lengde og tykkelse, slik at du ikke risikerer å ikke komme videre i jobben fordi du mangler en skrue. Har du ikke akkurat den spiker- eller skruedimensjonen som er oppgitt i teksten, kan du oftest bruke en annen, men pass på at spikrene eller skruene ikke er så lange at de går igjennom både det emnet som skal festes og det du skal feste det til! Det lønner seg å kjøpe hele pakker. Stykkprisen på skruer og spiker i små- poser er ganske mye høyere.

Trematerialer

Trematerialer er lette å bearbeide, men har den ulempen at de lett sprekker og vrir seg når de tørker. Det finnes myke og harde tresorter. De vanligste myke er gran og furu, de vanligste harde er eik, bjørk og teak.

Myke tresorter vokser raskere enn de harde og er derfor billigere. De har også en del kvister som kan være dekorative, men også by på problemer, spesielt ved høvling, spikring og skruing. Tørre kvister kan dessuten falle ut. Kvaerike kvister kan «svette» og må derfor behandles med kvistlakk før maling. Til innendørs snekring brukes vanligvis høvellast av furu.

Skru eller spikre?

Til de fleste prosjektene i denne boka kan du velge om du vil bruke spiker eller skruer. Skruer gir en mer presis og stabil forbindelse enn spiker. Ulempen med skruer er at de har større og mer markerte hoder som er mer synlige enn spikerhoder. Forbor alltid når det er viktig med stor presisjon, ved grove skruer, ved skråskruing, i spinkle materialer og nær bordenden. Bruk et bor med diameter litt mindre enn skruetykkelsen, og unngå å bore så dypt som hele skruens lengde. Bruk en forsenker når du skrur i plater. Forsenkeren fås også som bit til drillen. Sparkle og puss skruehullet før du maler toppstrøkene.

Bruker du spiker, bør du også lime, spesielt for mindre gjenstander der det er vanskelig å kunne bruke spiker som er lange nok. En tommelfingerregel sier at spikeren bør være tre ganger så lang som tykkelsen på det emnet som skal festes. Bruker du dor den siste biten, så unngår du hammermerker.

Spikring rett inn i endeved holder ikke hvis du ikke samtidig limer, og spikeren bare er der for å holde emnene midlertidig sammen. Skal du bare bruke spiker, må du spikre i kryss eller helst stikkspikre fra siden av emnet. Det blir enklere å stikkspikre hvis du forborer. Unngå å spikre på og i nærheten av kvister, og sørg for å ha et stabilt underlag når du spikrer. Ved spikring nær enden av trestykket bør du bore hull først, ellers sprekker treet. Du kan redusere faren for sprekkdannelse ved å slå spikerspissen flat eller klippe den av og la eggen gå inn i treet på tvers av fiberretningen. Da kutter den fibrene i stedet for å presse dem fra hverandre.

Når du bruker hammeren til å trekke ut en spiker, vil en bordbit eller platebit under hammerhodet forebygge trykkmerker. Sitter spikeren hardt, vil en kloss under hammerhodet gjøre det lettere å trekke den ut. Har du fått hammermerker, kan du prøve å legge en fuktig klut over skadestedet og holde et varmt strykejern mot kluten. Det pleier å hjelpe.

Små spiker kan være vanskelige å holde når du skal spikre. Bruk en pinsett eller pappbit, så kommer ikke fingrene i veien.

Boring

Når du skal bore gjennomgående hull gjennom en trebit eller plate og vil unngå at boret fliser opp undersiden av emnet, bør du ikke bore helt igjennom fra forsiden. Stopp boringen når borspissen så vidt er synlig på baksiden, snu emnet og bor resten fra baksiden. Du kan også spenne emnet mellom to bordbiter og bore gjennom alle lagene på en gang.

Når du skal bore hull i en bestemt dybde, setter du en farget tapebit rundt boret i riktig avstand fra borspissen, så vet du når du er kommet dypt nok.

Skal du bore hull til plugger, er det lurt å anskaffe en pluggmarkør, som er en liten metallplugg med en spiss i sentrum. Fest pluggmarkøren i det første hullet. Sett stykkene riktig sammen. Spissen på pluggmarkøren setter da et merke i det andre emnet der borspissen plasseres. Bruk en dybdestopper eller tape på boret, slik at du borer passe dypt.

Saging

Sørg for at emnet du skal sage i, ikke kan bevege seg. Små og lette materialer festes med tvinger eller i en skrustikke. Et større arbeidsstykke kan du for eksempel legge på en krakk, holde det fast med kneet og bruke deg selv som vekt.

Støtt sagen med tommelen når du går i gang med sagingen slik at sagen ikke glir og rasper opp materialet, men pass på at du holder tommelen på oversiden av tennene. Beveg sagen jevnt og ikke for hardt, og bruk hele sagbladet når du sager. Da slites sagen jevnere og du jobber bedre. Hold sagen bratt når du starter, flat så ut, og avslutt med håndtaket nedover.

Sager du platematerialer eller lange bord, må du holde fast avkappet slik at det ikke vibrerer eller brekker av. Bruk tvinger, støtt det på et bord eller få hjelp.

Skal du splitte et bord på langs, kan du kile de to delene lett fra hverandre eller holde de to delene av splitten i forskjellige høyder, så går sagingen lettere.

For å få et pent snitt også på baksiden, kan du spenne fast et trestykke bak det emnet du skal sage til og sage gjennom begge emnene. Du kan også hindre oppflising ved å feste tape rundt materialet der du skal sage.

Bruk av stemjern

Sørg for at stemjernet er skarpt. Fest emnet som skal bearbeides, i en høvelbenk eller med tvinger til arbeidsbordet. Bruk et så bredt jern som mulig. Bruk ikke makt; stemjernet skal skjære, ikke rive opp treet.

Når du skal lage for eksempel en bladskjøt, sager du ned til riktig dybde og hogger vekk overflødig tre, først fra den ene siden, så fra den andre. Hold jernet med slipefasen ned. Til slutt fjerner du restene i midten av skjøten med slipefasen opp.

Lage runde former

Skal du sage ut runde former, er det lurt å bruke et glass, en tallerken eller lignende som mal. Skal du tegne opp en større sirkel, kan du lage deg en passer av en list med en spiker i den ene enden og et hull for blyanten i den andre. Du kan også bruke en bit hyssing, som er festet i sentrum av sirkelen med en tegnestift eller knyttet til en spiker med løkke for blyanten i den andre enden. Sag langs markeringen med en stikksag og puss jevnt. Til mindre buer kan du eventuelt sage mange små, rette snitt som tangerer buen med håndsagen og jevne det hele med rasp og slipepapir til slutt.

En ellipseform lages slik tegningen viser, med en snor fes- tet til spiker i to punkter langs den ene midtlinjen i ellipsen, X-aksen, like langt på hver side av midtpunktet A. Press blyanten mot snoren og tegn opp den halve ellipsen fra den ene siden av midtlinjen til den andre. Gjør det samme på andre siden av midtlinjen.

Utskjæring av hull

Når du skal sage ut hull inne på en plate, må du først bore et hull for bladet på stikksagen. Til runde former trenger du bare ett hull, for skarpe vinkler borer du et hull i hvert hjørne.

I stedet for et hull i hvert hjørne, kan du bore et hull på hver langside et stykke fra hjørnene og sage inn mot begge hjørnene fra hullet. Da får du et helt rettvinklet hjørne, men det krever god kontroll over stikksagen for å få det pent. Er du uerfaren, kan det lønne seg å trene litt på en materialrest først.

Pussing

Slipepapir fås i korninger fra 80 (grovt) til 240 (fint). Begynn alltid med grovt og avslutt med fint for å oppnå en glatt overflate. Skal du pusse et plant underlag, er det lurt å legge slipepapiret rundt en plan pussekloss.

Skal du pusse profiler, kan du bruke en kortstokk som pussekloss. Den føyer seg etter profilene. Du får også kjøpt myke pusse«klosser» av skumgummi kledd med slipepapir til pussing av myke former. Stålull kan også benyttes til pussing, spesielt ved voksing og for å fremheve årringer.

Du kan selvfølgelig pusse med pussemaskin. Til finpussing av større plane flater kan du bruke en plansliper, til nedpussing av malte flater er en eksentersliper mer effektiv, og er det mange hjørner og små flater, er deltasliperen ideell. Også for elektriske slipemaskiner gjelder det å begynne med grovt papir og slutte med fint.

Overflatebehandling

Bart treverk og plater bør grunnes før de males. Treverk må få kvistlakk på kvistene.

Skal du bygge noe av plater, kan det være lurt å grunne hele platen med heftgrunn eller sperregrunn før du begynner å bearbeide den. Det er en rask og lett jobb som sparer deg for pirkearbeid senere.

Til toppstrøket anbefales halvblank maling, slik at renholdet blir lettere. Både heftgrunn og halvblank maling fås som vannbasert maling eller oljemaling. I dag går man mer og mer over til vannbasert maling, både av miljøhensyn og fordi malingen tørker fortere. Penslene kan dessuten rengjøres i vann. Dagens vannbaserte malinger kan styrkemessig nå også konkurrere med oljemalingen, som før var enerådende. Det er på grunn av den korte tørketiden lettere å få synlige penselmerker og rullemerker med vannbasert maling. Det beste resultatet får du om du ruller den på og etterstryker umiddelbart med fordriver.

Vær oppmerksom på at vannbasert maling og lakk får treet til å reise seg, slik at du må pusse før neste strøk. Eventuelt kan du fukte og pusse materialet før du maler eller lakker det. Ujevnheter må sparkles og pusses i flere omganger før toppstrøkene påføres.

Tips og råd

Luft materialene ved lagring

For å hindre krymping og kuving i det ferdige produktet, må materialene du skal bruke være tørre. Selv om du kjøper ferdig tørkede materialer, kan det lønne seg å la dem akklimatisere seg en stund innendørs før du bruker dem. Legg dem på et plant underlag og legg lekter eller listebiter, «strø», på tvers under og mellom bordene i stabelen. Legg bordene med margsiden opp, og pass på at strølektene ligger rett over hverandre. Hold stabelen unna sollys, som kan få treet til å mørkne og overflaten til å tørke for fort slik at materialene sprekker.

Liming av materialer

Jo bredere trematerialene er, desto større tendens har de til å vri seg. Så skal du for eksempel lage bordplater eller hyller av lister eller smale bord, kan det være lurt å lime sammen flere bord til en større plate. Pass på å legge lektene sammen på en slik måte at årringene på hver annen kuver opp og på hver annen ned (A). Aller helst

bør du bruke kantved med stående årringer (B). Bruk støttelekter og tvinger for å stabilisere platene mens limet tørker, slik tegningen viser. Styrken i slike plater er helt avhengig av limet.

Informasjon

Høvling

Det finnes mange forskjellige typer høvler til ulike bruksområder, for eksempel langhøvel, puss- og støthøvel. Å innstille og bruke en tradisjonell høvel er nesten en vitenskap i seg selv, og for den uerfarne hobbysnekkeren kan det være enklest å benytte en elektrisk høvel med roterende blad og enkel justerbar dybdeinnstilling – selv om sluttresultatet nok blir best med en tradisjonell høvel. Høvelen må være skarp, og den må oppbevares slik at bladet ikke blir skadet.