Spiker
Spiker er ofte det enkleste og iallfall det billigste. De leveres i flere typer, med firkantet hodespiker og dykkspiker som kanskje de to viktigste hovedgruppene, og de finnes i mange dimensjoner fra 1,4 x 20 mm. I dag finnes det også en rekke spikertyper i ulike dimensjoner levert på bånd for spikerpistoler.
Hodespiker har best hold, og brukes alltid når spikringen skal dekkes eller det ikke gjør noe om spikerhodene synes. Dykkspiker brukes når det skal gjøres så skjult som mulig, for eksempel når du skal sette opp panel eller lister. De andre spikrene har som regel rund stamme
Skruer
Kan du skru, så gjør det. Skal du sette inn mange skruer, bruker du selvsagt batteridrill og riktig bit (husk at bit og skruespor må stemme overens), da går skruingen som en lek. Den store fordelen i forhold til spiker, er at du har full kontroll, festet blir som regel bedre og du kan lett skru ut en feilmontering uten å ødelegge noe som helst. Prøv å gjøre det samme med noe som er spikret!
Plugger
Når platene eller panelbordene er på plass, skal du kanskje henge noe på veggen? I trevegg kan du henge opp hva du ønsker bare ved å sette inn en skrue, spiker eller stift. I platevegger – særlig gips – eller i mur/betongvegger er det ikke alltid like enkelt, og du må regne med litt mer arbeid, iallfall om det er tyngre saker som skal henges opp. Det er massevis av forskjellige løsninger, og her ser vi bare kort på de enkleste som alle kan utføre selv.
Vanlige plastplugger brukes både i murvegg og betongvegg.
Spikerplugg for innboring i mur og betong er en kombisak: Bor hull, bank inn pluggen, og den sitter klar til å ta imot spikerskruen som både kan bankes og skrus inn.
Ekspansjonsplugger, slaganker, limanker o.l. er solide forankringer for mur- og betongvegger, og fås i mange typer og størrelser. Pluggene er av stål, og de er alle påtenkt større og mer solide monteringer.
Hulromsplugger er for enkel montering på platevegger og himling når det skal henges opp noe tyngre enn et enkelt bilde eller en liten vegglampe. Pluggene finnes i mange varianter, og skruene kan ha vanlig hode, det kan være vinkelskrue, eller øyeskrue.
Én pluggtype kan dannes som en ekspanderende rosett på bak- siden av platen når skruen trekkes til, en annen har en fjærbelastet tverrarm som vippes ut når pluggen skyves gjennom hullet.
Bruk alltid riktig skrue til pluggen – uansett pluggtype. For store skruer kan sprenge ut pluggen eller være vanskelig å få inn, mens for små skruer ikke vil ekspandere pluggen tilstrek- kelig, slik at den kan glippe ut av hullet.
Vær mer nøye ved montering av plugger enn når du bruker spiker eller skruer. Pluggene tar noen mm plass, og en liten unøyaktig oppmåling gjør at du kanskje må flytte hele opphenget minst en cm eller to for å bore nye hull og få godt nok feste. Vær klar over at om du skrur skruen ut, så vil selve pluggen som regel bli sittende igjen, klar til senere bruk.
Tips: Kjekt å vite om skruer
Det er ofte lurt å forbore, da unngås sprekkdannelse i treet. Boret skal i øverste emne ha like stor diameter som skruestammen, men du kan nøye deg med så vidt å lage et lite begynnerhull i holdeemnet.
Er skruen hard å få inn, til tross for boring (spesielt i hardved), kan du smøre den med stearin eller såpe, så glir den lettere.
Du må alltid ha forskjellige bits klar, for skruene leveres med ulike spor, avhengig av leverandør og type.
Skruene deles først og fremst inn i hodetype, avhengig av om de skal ligge forsenket i overflaten eller ikke: Senkhode, panhode, ostehode, sekskanthode m.fl.
De «vanligste» skruene er i dag helgjenget. Fordelen er at om du skal skru sammen to treemner, vil også øverste emne holdes i sjakk via gjengene. Ulempen er at det ikke er så lett å trekke emnene godt sammen.
De fleste skruer er i dag selvborende, dvs. de har entrende spiss som gjør det lett å skru dem inn.
Delgjengete skruer har tynnere hals enn gjengene – dermed kan det emnet du skal feste, trekkes ekstra godt inn til underlaget via hodet.
Noen skruer har grovere gjenger enn andre, f.eks.gipsplateskruer for treunderlag. Slike gipsplate- skruer kan også ha et slags dobbelthode som hindrer overflatekartongen i å flise seg opp.
Det finnes skruer spesielt beregnet for montering av parkett og gulvbord. Disse har lite senkhode, og enkelte av dem kan også ha ruglete stamme istedenfor glatt – dermed unngår du knirk i gulvet senere.
Enkelte skruer har såkalt fiberkuttspiss, dvs. spissen har skjærhakk som gjør at trefibrene kuttes fremfor å kiles fra hverandre. De gir mindre sprekkfare!
Når du skal henge opp tunge ting på en vegg av spon- eller trefiberplater – og alltid på gipsplatevegg – bør du enten finne stender eller spikerslag, eller bruke spesielle hulromsplugger. Det finnes mange typer av dem å få kjøpt.