Stående eller liggende?
Stående panel er vanligst og enklest å sette opp, fordi du ikke behøver å være så nøye med avslutningene oppe og nede, som blir skjult av listene. Med stående panel virker takhøyden større og rommet mindre.
Liggende panel «senker» takhøyden og gjør at rommet virker lunere, men større. Metoden krever imidlertid mer av deg som snekker, iallfall hvis du vil ha pene hjørner uten dekkende lister.
Spikerslag
Stående og liggende panel kan naturligvis legges på eksisterende trevegg uten videre. På «åpen vegg» krever liggende panel ikke annet spikerunderlag enn stendere og avslutninger, mens stående panel også må ha spikerslag mellom stenderne. Legg inn to rader med ca. 80 cm mellom hver ved vanlig takhøyde, 240–275 cm. Enklest er å bruke samme dimensjon som stenderne, men iallfall ikke spinklere enn 48 x 73 mm.
Sag til spikerslagene nøyaktig etter avstanden mellom stenderne og mål for hver gang, avstanden kan variere. Spikerslagene festes med ca. 100 mm lange spiker som først slås inn gjennom stenderen. Der du ikke kommer til, bruker du stikkspikring, men sett en midlertidig støtte under, så spikerslaget ikke glir.
Stående panel
Kontroller at veggen er plan og ikke svinger ut/inn mer enn noen millimeter. Bruk et langt rettbord og legg det i flere retninger. Spikerslag som står for langt inn, justeres med strimler av papp e.l. som festes med pappstift. En enkelt stender eller et spikerslag som stikker for langt ut, er det enklest å høvle ned.
Panelbordene bør «gå opp» sånn noenlunde på veggen, slik at du ikke begynner med et bord i full bredde, og avslutter med en smal flis (se tegningen). Du må også passe på å få en pen fordeling rundt vinduer og dører, noe som innvirker på tilpasningen av første bord.
Når underlaget er i orden, spikerslagene på plass og materialene tørket på stedet, er det bare å gå i gang.
Begynn med et helt hjørne! Høvle av not og evt. profilering på to bord og mål opp, slik at du er sikker på å komme riktig ut i forhold til vinduer og dører. Lim og stift de to bordene sammen til en «hjørnekasse». Dermed har du utgangspunkt for begge tilstøtende vegger. Bruk samme metode ved neste hjørne.
Unngå hammermerker på det nye, flotte panelet, og pass på at spikrene plasseres på rett linje (bruk vateret og mål opp).
Liggende panel
Bestem først hvordan du vil løse hjørnene, se tegningene. Skal bordene plasseres mellom firkantlister eller med list utenpå? Begynn med det nederste bordet, som evt. må tilpasses i bredden for å «gå opp» med vegghøyden og passe pent rundt et evt. vindu. Sørg for at dette bordet ligger i vater, da blir resten «plankestabling».
Panel i taket
I hovedsak brukes de samme paneltypene i taket som på veggene, men tenk på at en annen profiltype kanskje vil bidra til å gjøre rommet mer spennende.
På samme måte som stående veggpanel øker inntrykket av takhøyde og liggende panel virker utvidende, vil tversgående bord i taket gjøre rommet bredere, mens langsgående bord vil få det til å virke lenger.
En annen mulighet er å dele taket inn i felt som gir assosiasjoner til gamle dagers byggeskikk. Med det oppnår du å gjøre takhøyden lavere og rommet lunere. Metoden har dessuten den store praktiske fordelen at du hele tiden har kortere bordlengder å arbeide med. Før selve oppsettingen må du dele inn takflaten slik du ønsker feltene, og kappe til bordene. Skjøtene dekker du med «bjelkene». Bredden må beregnes slik at første og siste bord blir tilnærmet like brede.
Skal du panele et skråtak, lønner det seg å begynne nederst og arbeide seg oppover ved å «stable» bordene på hverandre.
Tips og råd: Gaffel holder bordene oppe
Hvis du er alene om å sette opp takpanel i hele lengder, kan du lage deg en «gaffel» som du trær inn over det bordet som skal settes opp og f.eks. de to siste som er satt opp. På den måten henger bordet fast, og du kan arbeide forholdsvis fritt. Gaffelen lager du av to bord og en mellomleggskloss. Metoden kan bare brukes der det er klaring mellom tak og panel.