Tregulv på bakkenivå

Grunnarbeidet

Det er viktig å være nøye med grunnarbeidet. Hvis ikke, kan tele og synk føre til at gulvet vil bevege seg, og det kan bli skjevt og ustabilt. Fra veggen på huset eller hytta skal terrenget helle litt utover (f.eks. 1 : 100 i minst 3 meters lengde), slik at regnvann og snøsmelting føres bort. Dette fallet må ikke ødelegges ved at terrenget gjøres horisontalt, eller av at tilfarerne er lagt parallelt med veggen – dette vil stenge for vannet. Dersom tilfarerne ikke legges ut fra huset, må det være åpninger under dem, slik at vannet får avløp.

Hvis grunnen ikke er hard og tørr, graver du bort den øverste matjorden i ca. 20 cm tykkelse over hele flaten. På særlig bløte masser legger du først ut en fiberduk som separasjonssjikt. Fyll deretter på med grov grus, singel eller pukk, og komprimer med valse eller vibrator eller stamp godt. Enkelte trelasthandlere eller maskinutleiefirmaer har slike vibratorer for utleie. På ekstra vanskelig og telefarlig grunn kan det i tillegg være nødvendig å legge en drensledning og 50 mm markisolasjon. Er bakken tørr og fin, kan det greie seg med ca. 20 cm brede spor for tilfarerne. Fyll flaten eller sporene med grus eller sand og stamp godt. Etterpå vanner du skikkelig, så setter grusen seg bedre.

Tilfarerne

Tilfarerne legges normalt med 60 cm avstand. Dette er tilstrekkelig for 28 mm terrassebord. Bruker du 21 mm bord, bør avstanden helst reduseres til 40 cm.

Tilfarerne bør ikke ha mindre dimensjon enn 48 x 98 mm. Hvis underlaget er godt drenert og avrettet, kan de legges med flatsiden ned. For å få en mer luftig konstruksjon og et høyere gulv, legger du dem på høykant på avrettede terrassebord. Endene festes til forkantbord som holder tilfarerne på plass. Du kan ta opp små ujevnheter i underlaget ved å legge betongheller, terrassebord eller plankebiter under der det trengs. 48 x 98 mm bjelker må ha understøttelse for ca. hver meter.

Der underlaget er godt drenert, og du ønsker en terrasse som ligger litt høyere enn terrenget, kan du lage grunne stripefundamenter av tre eller betong/lettklinkerblokker. Stripefundamentet kan for eksempel bestå av en 48 x 148 mm plank på høykant med en 48 x 98 mm eller 48 x 148 mm liggende plank spikret fast på undersiden.

Terrassen kan festes til husets yttervegg eller grunnmur på den ene siden. Dette forutsetter at grunnarbeidet er godt, slik at faren for telehiv er liten.

Trykkimpregnerte terrassebord

De fleste treterrasser bygges av impregnerte terrassebord av furu. Trematerialer som kommer i direkte kontakt med jord, bør være trykkimpregnert i klasse A. Det vil si tilfarere som ligger rett på bakken. Ellers er det tilstrekkelig med klasse AB. Terrassebordene får du kjøpt i dimensjon 21 x 95, 28 x 95 og 28 x 120 mm og har avrundet kant. 28 x 120 mm er den best egnete dimensjonen i de aller fleste tilfeller. Terrassebordene kan også fåes med riller, som gjør at de ikke blir så glatte ved regnvær (se bildet under). Bord med stor kvist bør sorteres ut. De vil lett knekke. Ønsker du et kraftigere gulv, kan du også benytte 30 x 148 mm eller 36 x 148 mm plank. Da kan du øke avstanden mellom tilfarerne til henholdsvis 80 og 90 cm.

SE VÅRE TERRASSSEBORD HER

Alternativ til trykkimpregnerte bord

Lerk er naturlig impregnert fra naturens side. Hvis du ikke overflatebehandler det, vil det med tiden få en sølvgrå farge.

Et nyere alternativ til trykkimpregnert furu, er kebonybehandlet furu, bøk eller lønn. Dette er tre som er tilsatt en væske basert på biologisk avfall fra sukkerrør og maiskolber, og deretter herdet til et fast, dimensjonsstabilt materiale. Det avgir ikke giftstoffer og har lang holdbarhet, selv i kontakt med jord og sjøvann. Dette gulvet kan godt være ubehandlet. I likhet med lerk får det etter hvert en sølvgrå farge, eller det kan settes inn med terrassebeis.

Varmebehandlet tre (ThermoWood er tre (gran, furu, ask) som varmes opp til 185–200 grader. Denne prosessen gjør at treet blant annet får mindre vanninntrenging, lavere fuktinnhold og blir mer dimensjonsstabilt enn vanlig tre. Det får en mørkere farge, og blir mer motstandsdyktig mot råte.

Gulv av komposittmaterialene har også lang holdbarhet, og trenger ikke annet vedlikehold enn en rengjøring nå og da. Det er laget av en blanding av tre og plast og er UV-stabilisert og fargeekte. Gulvet festes ved hjelp av klips uten synlige skruer (se bildet under).

Utegulv lagt i mønster

Tregulvet kan også bygges av trelemmer. Lemmene kan legges i mønster og bryte opp en ellers kjedelig gulvflate. De leveres ferdig i mange størrelser og utførelser. Vanligst er 60 x 60 eller 50 x 50 cm, men de finnes også i større og mindre formater. Det er heller ikke vanskelig å lage dem selv i andre størrelser, eller kanskje med diagonale bord. Lemmene kan legges direkte på avrettet underlag eller løst på for eksempel avrettede terrassebord. Terassebordene legges i et 5–10 cm tykt sandlag som vannes og pakkes godt. Lemmegulvet er fleksibelt. Det er dessuten lett å lage utsparinger til for eksempel blomsterbed og sandkasse, eller lage en myk overgang til terrenget rundt.

På markedet finnes det også små treheller i 30 x 30 cm størrelse. Disse er gjerne festet til et plastunderlag med et «trykknappsystem» som låser dem sammen og gir luft til undersiden. Disse fås ikke bare i trematerialer, som eik og teak, men også i granitt, terrakotta eller ren plast. Disse hellene legges ikke på tilfarere, men oppå et ferdig avrettet gulv.

Du kan også bruke fantasien og for eksempel legge tregulv i sikksakk-mønster eller med gjennomgående skjøter som bryter gulvet opp i felter.

Montering av utegulv

Utegulvet bør skrus fast med terrasseskruer. Da unngår man at spiker arbeider seg opp av gulvet. Kammet eller vridd terrassespiker kan eventuelt benyttes, men husk på at det er lettere å fjerne et bord som er skrudd fast enn et som er spikret, i tilfelle du monterer feil eller mister ting ned i sprekkene mellom bordene.

Til 28 mm bord brukes 55 mm terrasseskruer eller 75 mm spiker, til 21 mm bord 45 mm skruer eller 65 mm spiker.

Bordene skjøtes på tilfarerne (bjelkene). Prøv å fordele skjøtene jevnt over gulvet, høyst hvert tredje bord over samme spikerslag. Gulvbordene festes med to skruer i hver tilfarer. I enden og i skjøtene bør du alltid forbore, slik at endeveden ikke sprekker. Pass på at skruene kommer på linje. Marker skrueplasseringen ved hjelp av et rett bord eller en snor i hver ende av tilfareren. Tørre bord legges med 5–6 mm avstand. Bruk for eksempel tykkelsen på tømmermannsblyanten, tommestokken, en spiker, en pinne eller lignende som mal. Nyinnkjøpte terrassebord er ofte svært fuktige, og kan legges tettere inntil hverandre. For andre typer utegulv følger du produsentens anvisninger.

Avslutning mot terreng

Et kantbord rundt terrassen gir en pen finish. Legg gjerne en stripe grunnmurplast mellom kantbordet og jorda som beskyttelse, med knastene mot treverket. Mot husveggen bør det være en luftspalte – minst 2–3 cm hvis terrassen er frittliggende. Fester du gulvet rett inn mot kledningen, kan det være lurt å legge en avstandsskive mellom terrassen og veggen for at vann ikke skal bli stående og føre til råte. Har huset stående kledning, bør det være minst 15 cm avstand mellom kledningens endeved og terrassegulvet.

Overflatebehandling og vedlikehold

Et utegulv av trematerialer kan bli glatt når det er vått, spesielt på skyggefulle steder der det lett blir grønske. Derfor er det viktig å holde gulvet rent. Tregulv bør også behandles med olje eller terrassebeis for å holde seg pent og ikke sprekke opp, hvis du da ikke ønsker et grått, furet og værbitt gulv. Det anbefales å olje det hvert år, eller beise det minst hvert tredje år. Kebony-tre, varmebehandlet tre og lerk trenger nødvendigvis ikke behandling, men vil bli grått uten oljing eller beising. Vær oppmerksom på at hvis du først har valgt å behandle gulvet, må du fortsette med det senere. Gulv av komposittmaterialer skal bare vaskes.

Tips og råd

Terrassebord

Når du skal legge terrassebord inn mot fjell og skal markere hvor du skal sage, gjør du slik: Bord som bare skal sages til litt i enden, legger du med enden for eksempel 10 cm fra fjellkanten. Bruk tommestokken og plasser blyanten på 10 cm-merket og før den langs fjellkanten slik at du tegner en strek nøyaktig lik fjellets kontur. Det siste bordet må ofte skjæres til på langsiden også. Da er det enklest å legge det oppå det bordet du la sist og gjøre på samme måte, men med blyanten en bordbredde pluss mellomrom (for eksempel 12 + 0,5 cm) inn på tommestokken. På denne måten får du en god tilpasning mot fjellet.

Det kan være lurt å feste både det første og siste bordet i terrassegulvet før resten av bordene fordeles og skrus fast. Da holdes tilfarerne på plass. Merk av på tilfarerne for hvert 5–6 bord, slik at du kan justere for eventuelle små unøyaktigheter i avstanden mellom bordene.

Informasjon

Telesikring

Telefarlig grunn

Leirholdige jordarter og silt (kornstørrelse i overgangen mellom grovleire og finsand) kan inneholde mye vann og kan derfor gi problemer med stabiliteten, spesielt i teleløsningen. Slike jordarter kaller vi telefarlig grunn.

Ikke telefarlig grunn

Består grunnen av grove materialer, som stein og grus, dreneres vann unna, og det blir mindre risiko for telehiv.

Telesikring

Er grunnen telefarlig, er det flere måter å sikre seg mot telehiv. Best beskyttelse får du ved å grave deg ned til frostfri dybde eller fjell, som kan variere fra sted til sted i landet. Alternativt kan du benytte deg av markisolering under og rundt fundamentene. Hvor langt ut isolasjonen skal gå, avhenger av den frostfrie dybden der du bor, vanligvis 1–1,5 meter.