Fundamentering

Grunnforhold

Telehiv kan ødelegge mange flotte byggverk. Derfor må vi sikre fundamentene mot vann og frost. Mindre byggverk i ca. 1 m2 omfang, og som kanskje tåler å bli løftet litt på eller komme litt ut av lodd, kan plasseres på en drenert 10–15 cm pute av sand eller lettklinker etter at du har fjernet det øverste torvlaget, eller gravd deg minimum 20–30 cm ned i bakken.

Større byggverk på telefarlig grunn må fundamenteres frostfritt. Det kan gjøres ved å grave til frostfri dybde eller ved å isolere mot kulda.

Dersom det ikke er langt ned til fjell, skal du alltid grave ned til det. Dette gjelder spesielt utepeiser og byggverk som skal rage noen meter opp i været. Unngå at deler av et byggverk står på fjell, mens andre deler ikke gjør det. Fundamenterer du på fjell, trenger du ikke isolere med tanke på telehiv.

Er det fare for tele, må du altså benytte markisolasjon. Vanligvis er 5–6 cm plater av polystyren eller 25–30 cm lettklinker tilstrekkelig ved fundamenteringsdybde 30–40 cm under terreng. (Sørg for at du er på fast underlag!) Isolasjonen bør stikke ca. én meter utenfor fundamentet. markisolasjon er ikke nødvendig på sandgrunn eller på andre drenerende masser.

Drenering

Når du fundamenterer, er det viktig å unngå fritt vann– derfor må byggegropa dreneres. Det vanligste og mest effektive er derfor å skifte ut jordmassene under og sideveis med drenerende masser, og eventuelt legge drensrør nederst. På leirholdig grunn anbefales å legge veiduk eller filterduk i bunnen og på sidene av fundamen- teringsgropa før drensmassene fylles på.

Drensmassene kan være singel, pukk, sand eller grus eller løs Leca. Løs Leca isolerer og er lett å håndtere, selv om den faller dyrere. Drenering eller drensrør må alltid ledes til lavere uttrekk!

Har du selvdrenerende grunn (grus, sandholdig jord eller sprengstein), er det ikke nødvendig verken å grave til frostfri dybde, drenere eller isolere. Gravedybden bestemmer du selv etter at du har fjernet matjord eller torv.

Når byggegropa skal fylles igjen, må fyllmassene komprimeres godt. Skal du ha matjord over de drenerende massene, dekker du med fiberduk og passer på at det blir fall vekk fra byggverket, slik at regnvannet renner vekk. Renner vannet langs fundamentet, kan det lett oppstå teleproblemer. Fallet bør være 2–5 cm per meter.

Såle og fundamenter

Ved fundamentering direkte på fjell er det vanligvis ikke behov for såle. Likevel kan det være praktisk å oppta ujevnhetene i underlaget med et enkelt betongfundament. Ellers setter vi som regel veggkonstruksjoner eller søyler på en underliggende såle. Dette gjøres for å fordele belastningen på underlaget.

Jo dårligere grunnforhold, jo bredere såle. Det er flere måter å gjøre dette på:

Med såleblokker: Under en mur er det som regel enklest med såleblokker. De vanligste er Leca såleblokk (33 cm brede og 17,5 cm høye). Dette vil være tilstrekkelig for de fleste byggeprosjekter. På telefarlig grunn må du isolere i minimum 30 cm dybde og 1,5 meters bredde langs fundamentet.

Legg to 8–10 mm armeringsjern eller U-blokkarmering i fordypningen og fyll igjen med betong. Betongkvalitet B20 er tilstrekkelig. Pass på at armeringen ligger litt opp fra bunnen av fordypningen. Ved skjøting bruk minst 30 cm overlapp. Komprimer betongen godt, og avrett ved å trekke av overskuddet med en bordbit.

Med U-blokker: Blir det kun små belastninger og grunnen er noenlunde fast, er det tilstrekkelig å erstatte såleblokkene med et skift av U-blokker. Bruk gjerne 20 cm blokker selv om overliggende vegg er 15 cm tykk. Blokkene armeres med to 8 mm armeringsjern eller U-blokkarmering og fylles med betong.

Betongsåle: For de konstruksjonene vi nå har omtalt (levegger eller yttervegger til en uteplass), er det normalt tilstrekkelig med et sålefundament i størrelse 15 x 30 cm. Består grunnen av drenerende, ikke telefarlige masser, kan du grave en grop og fylle betongen direkte i grøfta og avrette til riktig høyde.

Rett på fjell

Ved fundamentering direkte på fjell er det vanligvis ikke behov for såle, men det kan være praktisk å oppta ujevnhetene i underlaget med et enkelt betongfundament, like tykt som veggen som skal mures. Underste bord i forskalingen tilpasses terrenget. Lag avtrapping for eksempel hver gang terrenget faller en blokkhøyde. Tilpass plasseringen av avtrappingen i forhold til blokklengden på overliggende murverk, slik at du reduserer omfanget av tilpassinger. Sørg for at toppen av forskalingen er i vater.

Stamp betongen godt i forskalingen, jevn overflaten, og la det gå et par dager før du bygger videre. Det er ikke nødvendig å armere.

SE ALT AV GRUNNISOLASJON HER

Pilarer

Det er flere måter å lage pilarer på. Du kan støpe i rør eller i forskaling, eller du kan mure blokker. Det enkleste er å benytte rør av plast eller papp som fylles med betong. 15 cm diameter er som oftest nok om mesteparten av pilaren skal være under terreng. Skal mer enn 75 cm stikke over bakken, og belastningen blir større enn for eksempel vekten fra en terrasse, bør du søke profesjonell hjelp til å beregne dimensjonene.

Pilaren graves til fjell, eller 60–70 cm ned i bakken dersom grunnen ikke er telefarlig. Fyll 15 cm betong i hullet før røret plasseres, og trykk det ned et par cm i betongen. Lag en ramme på toppen av bakken for å holde røret i riktig posisjon og fest den med påler. Fyll småstein, pukk eller grov sand ned i hullet uten at røret kommer ut av stilling. Træ et 10–12 mm armeringsjern ned i røret, og fyll med betong c. Komprimer godt med en lekt.

På telefarlig grunn bør du helst isolere i en omkrets på et par meter rundt pilaren. Dette er både arbeidsomt og tidkrevende, og i enkelte tilfeller kan du forenkle, dersom overliggende konstruksjoner tåler litt bevegelse.

Informasjon

Pilarblokk

Pilarblokk (søyleblokk) er en grei løsning. Den fås både i lettklinkerbetong og betong, og har spor i siden for enkel tilpassing til andre konstruksjoner. Bruk vater for å sikre at søylen står i lodd. Sett blokkene på en søylefot av betong med oppstikkende jern i midten, støpt på forhånd. Sett ned to armeringsjern, og fyll senterhullet med betong som komprimeres godt. En pilar kan med fordel pakkes inn i knasteplast som du taper sammen og sikrer med ståltråd. Knastene skal vende mot pilaren. Plasten fungerer som glidesjikt og hindrer telen i å få tak.