Vi anbefaler å sjekke taket en gang i året. Løft på utsatte taksteiner og fei bort barnåler og løv. Skift ut skadde eller ødelagte deler (stein, plater og annet) og vær oppmerksom på lekkasjeutsatte punkter. Fagfolk sier at taket bør skiftes ca. hvert 30. år, men ved godt vedlikehold kan dette ofte strekkes litt lenger.
Vaske taket?
Det danner seg fort mose på taket, særlig på nordsiden, og spesielt utsatt er tak med overhengende eller nærstående trær. Takmose holder på fuktigheten, og kan føre til frostspreng. Derfor er det lurt å fjerne den, også rent estetisk, fordi mosen lett gir et ustelt inntrykk.
Et viktigere problem er steder hvor løv og barnåler samler seg, gjerne innunder dekkbordene, hvor de holder på fuktigheten, noe som etter hvert kan gi råteproblemer.
På tekking som takstein og skifer kan du med fordel benytte høytrykksspyler, men da må du alltid spyle med ligge- retningen på stein, shingel eller plater, slik at du ikke presser vann opp under ytterbelegget. I mange tilfeller kommer du like langt med hageslange og en god piassavakost. Dette kan du også gjøre på glasserte takstein og ubestrødde platetak: Her er problemet vanligvis mindre fordi mosen ikke fester seg så lett på glatte flater. På belegg (papp), shingel og bestrødde stålplater må du være langt mer forsiktig, og vi anbefale en forsik- tig skraping, etter gjennomfukting, akkurat der mosedottene sitter. Samme forsiktighet må du utvise på tretekking.
Til slutt kan du dusje over et soppdrepende middel, men bestill oppholdsvær iallfall et par dager, slik at soppdreperen får litt virketid.
SE VÅRT UTVALG AV TAKPRODUKTER
Enkelt vedlikehold
Vedlikehold, ut over rengjøring og kontroll år om annet, kan i mange tilfeller ikke gjøres før det har skjedd en eller annen skade, og i mellomtiden vil taket greie seg selv. Men når en skade eller lekkasje først oppstår, er det viktig at utbedringer skjer umiddelbart.
Sprukket takstein skiftes
Takstein er den tekkingen som er lettest å vedlikeholde. Det gjør du ganske enkelt ved å skifte den eller de steinene som eventuelt skades i løpet av vinteren. Skyv steinene i raden over litt opp og tilbake, og løft venstre nabostein til siden. Legg ny stein på plass, og trekk nabosteinene tilbake igjen. Dersom steinene er spikret eller festet med klammer, blir det litt mer plundrete, men ikke annet enn at innfestingen løsnes eller spikeren kappes med stikkbaufil. Se etter at nakken på undersiden av hver stein er intakt, slik at den ikke glir på lekten.
Samme løsning er det med skifer. Siden skiferen er flat, uten nakker, må all skifer spikres, enten via hull eller via hakk på sidene.
Platetak
Spiker som er pumpet opp fra platene, bør erstattes med skruer. Når du arbeider på taket, må du trå med varsomhet. Trå kun i bølgedalen, og alltid over de tverrgående lektene. Flassende lakk og kantkorrosjon bør utbedres slik: Rustflekker børstes rene, deretter påføres en rusthindrende maling, samt eventuelt et strøk spesialheftgrunn. Avslutt med to lakkstrøk av en type som produsenten anbefaler.
Bestrødde stålplater som slipper korningen: Grunn med rusthindrende maling, deretter et strøk asfaltmaling eller -lim, før du drysser på ny korning.
Torvtak
Hvis du har planer om et flott og grønt torvtak, må du være forberedt på litt stell og vedlikehold. Det er verken tungt eller tidkrevende, men nødvendig.
Torven kan sige, og jorda rundt mønet kan blåse av. Mange torvlag blir også tynnere med årene og etterfylling kan være påkrevet. I begge tilfeller fylles det på mer jord øverst, enten løsjord som sås til, eller ferdigtorv i blokker eller sekker. Tykkelsen på torvlaget bør være minimum 15 cm, slik at ikke torva blir tørr og brunsvidd i varme tørkeperioder. Dersom du etterfyller med løs jord eller lett torv, lønner det seg å spenne over en bær-not, slik at ikke alt forsvinner med de første vindkulene. Vann godt og så gress (klimatilpasset) så fort som mulig.
Dersom det er mulig, bør du vanne tørre torvtak når sola steker som verst på sommeren. Stikk fingeren dypt med i torva og kjenn om den er fuktig. Hvis den er helt tørr, lønner det seg å tilføre fuktighet for at gress og andre vekster ikke skal tørke ut. Helt tørr torv kan dessuten være brannfarlig om du fyrer i ovn eller peis.
På høsten (eller tidlig om våren) bør du rake sammen tørt gress, dødt løv og planterester på taket, slik at disse ikke blir liggende som ei utent lunte når du fyrer i peisen. Samtidig kan du luke opp spirende trær og busker, før de får skikkelig rotfeste. Det kan godt vokse små busker på torvtaket, men fjern dem når de blir for store. Faren for at de blåser over ende og drar med seg rotsystem og torv, er stor. Røttene kan dessuten «krype» inn under pappskjøtene og forårsake lekkasje. En annen ulempe med «skog» på taket er at det er vondt å måke vekk snø om vinteren når skuffe og spade stadig butter mot små trestammer.
Hvis du ønsker å beholde friskt gress på taket, burde du gjødsle og/eller kalke hvert år, like før snøen smelter. Jorda i torvtak har lett for å bli sur, og da tar mosevekstene fort overhånd. Et vaiende torvtak med engblomster er en pryd, men det krever litt stell.
På gamle torvtak lønner deg seg å foreta en grundig sjekk av underlaget, enten det er papp, knastepapp eller never. Husk at en lekkasje ikke nødvendigvis er der hvor fuktigheten åpenbarer seg innvendig. Vannet kan renne og føres ganske langt fra der taket er punktert. I slike tilfeller må ofte store deler av torva løsnes og legges til side for at skaden kan utbedres. Her nytter det ikke å jukse eller ta snarveier, for da vil skaden fort gjenoppstå.
Shingel
Skader i shingelen kan repareres med asfaltlim og strø (du plukker opp fra takrennen eller bestiller i byggevareforretningen). Når taket har fått en del svarte flekker pga. bortvasket korning, er det på tide med ny tekking. Det må ikke være synlige spiker på et shingeltak.
NB: Du må aldri male shingeltak med takmaling. Malingen tetter tungekantene og gjør dem kapillærsugende, dvs. at vannet kan trenge opp under dem.
Belegg (papp)
Selv om det ikke er like vanlig å legge rene «asfaltpapptak» i dag som tidligere, er det mange hus og hytter som har slikt belegg. Etter noen år kan det oppstå skader, vanligvis mekanisk slitasje, og disse må utbedres umiddelbart om det ikke skal oppstå fukt- og råteskader på undertak og bygning generelt. Dersom belegget er gammelt, bør hel utskifting eller nytt oppå det gamle vurderes.
Ved reparasjoner kan du benytte samme løsning som beskrevet for shingel. Dvs. at skader limes/tettes med asfaltkitt eller asfaltlim.
Hvis du velger å reparere små hull eller rifter i et ellers godt tak, må dette gjøres med stor nøyaktighet. Først må du være sikker på at undertaket er tørt. Små hull kan repareres med asfaltkitt eller lim. Det beste er om du klarer å løsne pappen og skifte ut den remsen som er skadd. Husk god overlapp og at skjøtene skal «sveises».
Tretak
Kreosottak kan innsettes med en egen vedlikeholdsolje. Vanlig saltimpregnert tekking og tak i lerk kan påføres oljebeis. På den måten holdes taket «friskt» for en periode, og du unngår mer oppsprekking enn nødvendig. Men om levetiden blir så mye lengre med dette, er tvilsomt, fordi beis på en takflate slites bort på bare et år eller to. Pass på oppstikkende spiker. Det hjelper bare kortvarig å slå dem ned – snart er de på vei opp igjen. Skift heller ut med skruer.
Kontroll av undertaket
Under yttertaket, som kan være stein, papp, torv eller annet, ligger et solid undertak, som også skal ha vanntett kledning. For eksempel er ikke steintekking 100 % vanntett under alle værforhold, og lekkasjevann må ikke kunne trenge ned i bordkledningen. Det er derfor viktig å kontrollere at også undertaket er tett – før du oppdager lekkasje innvendig.
Når luftet tekking, dvs. stein, skifer, plater eller tretekking, har ligget 30–40 år, og ser helt fin ut, kan aldring ha gjort underlagstekkingen dårlig. Dette ser vi særlig på tekking som ikke har målnøyaktige omlegg, som tretekking og tegltakstein.
Løft på tekkingen enkelte steder, og se om pappen ser fin ut, eller om den minner om trekkpapir. Kontroller også sløyfer og lekter, som må være hele og råtefrie. Hvis undertaket er såpass dårlig at det må skiftes, må du ikke kassere hovedtekking som skifer eller gammel tegltakstein uten videre. I de fleste tilfeller kan den legges tilbake på plass etter en rengjø- ring, og gjøre nytte i mange tiår fremover.
Tips og råd
Reduser moseangrepet
Snakk med blikkenslageren og kjøp en rull kobbertråd eller -bånd. Strekk tråden eller båndet langs mønet fra gavl til gavl og slik at den er i kontakt med taket. Da skjer det en prosess med regnvannet, som gjør at mose og alger ikke så lett fester seg. Helt kvitt dem blir du ikke, men angrepet blir betydelig redusert.
Lek aldri blikkenslager selv
Selv om det kanskje kan virke fristende å prøve å lage sine egne beslag, så la det være. Du får det sjelden eller aldri tett. Når du får behov for nye beslag og gjennomføringer skal du derfor kontakte blikkenslageren.
Til en del funksjoner får du også kjøpt ferdige deler, hetter som er tilpasset de forskjellige tekkingene, enten det er shingel, takstein eller plater. Slike deler kan du ofte montere selv, og fordelen med ferdige gjennomføringer er at flensen rundt er sveiset sammen med hetten til «hel ved», dermed eliminerer du lekkasjene. Finner du ikke det du trenger i byggevareforretningen, kan du bestille det fra en ventilasjons- eller VVS-forretning.