Etterisolering

Tak og loftsbjelkelag

Tak og loft er bygningsdeler der mange kan spare mye! Varm luft stiger jo oppover, så temperaturforskjellen mellom lufta under himlingen og utelufta blir stor. I tillegg oppstår det konveksjon i hulrom: lufta i nedre del av hulrommet varmes opp av rommet under, utvider seg og stiger opp til toppen av hulrommet, der den avkjøles, blir tyngre og synker ned igjen. I denne runddansen transporteres varmen effektivt nedenfra og opp. Det er grunnen til at U-verdien blir høyere for et tak enn for nøyaktig samme konstruksjon som gulv. Du taper med andre ord mye varme mot taket dersom isoleringen er dårlig.

SE VÅRE BYGNINGSISOLASJONS PRODUKTER HER

I mange tilfeller er det også relativt greit å finne plass til isolasjon i etasjeskilleren mot loftet eller i takkonstruksjonen. I tillegg til å være varm er denne lufta oftest også fuktig, slik at det er fare for kondens dersom den kjøles ned. Derfor er det viktig å hindre at denne lufta presser seg opp i takkonstruksjonen og forårsaker skader.

Før et kaldt loft etterisoleres, anbefaler vi alltid at loftet sjekkes grundig for tegn til misfarging av undertaket. Dette skyldes ofte soppvekst, og betyr at det allerede finnes et fuktproblem. Det problemet kommer til å bli verre dersom du iso- lerer mer uten å gjøre noe med årsaken. Kontroller om det kan passere luft rundt gjennomføringer for kabler, rør og kanaler, og rundt loftsluka. Alle lekkasjer du finner, må tettes omhyggelig! Er loftsluka uisolert bør den i alle fall skiftes, og det er da en god investering å få inn en type som er konstruert som en ytterdør; dvs. at den er isolert og tetter godt mot karmen.

Hvis undertaket er damptett, og det er det ofte på eldre hus, må du også passe på at du ikke tetter igjen lufteåpningene nederst ved takfoten.

Yttervegger

Isolering av ytterveggene er noe av det mange nevner først når det er snakk om energiøkonomisering, men det er langt fra sikkert at dette er tiltaket du skal begynne med. Sammenlignet med etterisolering av bjelkelag mot loft er det dyrt og mindre effektivt, i tillegg til at det ikke alltid er plass til den isolasjonen du vil ha på plass.

En gang i tiden ble yttervegger bygget i uisolert bindingsverk. I disse veggene er det lønnsomt å blåse inn isolasjon. Det er faktisk så lønnsomt at det nok allerede er gjort i de fleste tilfeller. Hus i reisverk kan også ha hulrom der det er mulig å blåse inn isolasjon, men dette kan tette igjen naturlige tørkemuligheter, og må bare gjøres etter en grundig bygningsteknisk kontroll.

Hvis det ikke finnes noe hulrom som kan isoleres i veggen, må isoleringen enten plasseres innvendig eller utvendig. Det er flere bygningstekniske grunner til at utvendig isolering er best. Isolerer du utvendig, kan du mye lettere tette igjen luftlekkasjer og dermed redusere faren for trekk, ekstra varmetap og kondens i veggen. Det er også mye lettere å bli kvitt kuldebroer. Teknisk er det en utfordring å unngå fukt i veggen rundt vinduene, dersom ikke disse flyttes utover i veggen. Hvis det er lite takutstikk på huset, kan det bli mye arbeid med å løse overgangen mellom vegg og tak på en god måte.

Innvendig isolering er plundrete å utføre, det er vanskelig å tette godt på innsiden, og du får ikke isolert områdene der skillevegger og etasjeskillere møter ytterveggen. I tillegg mister du noe plass inne.

Alt i alt er det mest aktuelt å isolere yttervegger når kledningen har skader og må skiftes, eller du av andre grunner skal gjøre omfattende arbeider.

Varme gulv

Det er bra å «holde hodet kaldt» i hektiske situasjoner, men også ellers trives mennesker langt bedre når bena er varme og hodet kaldt enn omvendt. Derfor er det en god investering å utbedre kalde gulv. Selv om varmetapet gjennom et dårlig isolert gulv er mindre enn i et tilsvarende tak, blir konsekvensen av et kaldt gulv lett at man øker innetemperaturen, noe som setter fart på energibruken og gir dårligere inneluft.

Kuldebroer

En kuldebro er det som oppstår når et isolerende sjikt brytes gjennom av et ledende materiale. Etter hvert som konstruksjonene blir bedre isolert, får kuldebroene større betydning. Typiske steder der man finner kuldebroer, er etasjeskillere, ved innfesting for balkonger og rundt vinduer. Murhus er generelt mer utsatt enn trehus.

Det å utbedre en kuldebro er sjelden noen enkel sak uten nokså omfattende tiltak. Utvendig etterisolering er som tidligere nevnt en god metode, og dersom en balkong er så skadet at den må skiftes, bør man vurdere å bygge denne på en slik måte at kuldebroene brytes. Det betyr ofte at man velger å legge opp utvendig bæring for balkongen, men nå er vi godt utenfor gjør det selv-området.

LES OGSÅ: ETTERISOLERING AV KJELLEREN

Tips og råd

Etterisolering

• Isolering mot loft er effektivt, og det er lønnsomt med mye isolasjon.
• Pass på lufttetting mot etasjen under, og ta vare på eksisterende lufting.
• Ved omtekking kan du vurdere å bytte til dampåpent undertak.
• Ikke ødelegg isoleringen ved å lagre gjenstander oppå! Hvis du må bruke loftet til lager: legg fast gulv!

Gjør om krypkjeller til plate på mark

Krypekjellere er risikokonstruksjoner, som det er vanskelig å gjøre fuktsikre. Det kan være et alternativ å fjerne bjelkelaget, fylle opp med løsklinker, og støpe et nytt gulv. Da kan du få en varm, fukt- og radonsikker løsning.