Selv om flotte, gamle hus er sjarmerende, kan de være både kalde og trekkfulle. Ikke så rart med tanke på hvor mange forskjellige typer isolasjon som mest sannsynlig har vært benyttet oppigjennom husets mange leveår. I gamle vegger, tak og gulv kan man finne alt fra gamle aviser, mose, sko, papp, kokosfiber, leire, koksgrus og andre kreative materialer. Veldig lite av dette holder dagens krav til isolering.
Før man setter i gang med etterisolering av eldre hus er det viktig å forstå hvordan de er bygget opp. I eldre hus hadde man naturlig ventilering av huset gjennom yttervegger, tak, piper og vinduer. Denne ventileringen, som mange kanskje vil kalle trekk, sørget samtidig for redusert risiko for fuktskader.
Eldre hus må puste
For byggmestere som skal rehabilitere og etterisolere eldre bygninger er det flere saker å ta hensyn til for å kunne bevare huset på best mulig måte. Blant annet man sette seg inn i husets byggeår, konstruksjon og tidligere brukte materialer før man setter i gang.
– Ved rehabilitering av gamle hus er det viktig å ha fokus på materialvalg som bidrar til minst mulig bygningsmessige inngrep. Etterisolering som gjøres skånsomt uten å endre på byggets opprinnelige konstruksjon, vil redusere oppvarmingsbehovet betraktelig, samtidig som man bevarer husets sjel og uttrykk, forteller Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton.
– Som regel ble disse husene bygget med diffusjonsåpne naturmaterialer i tre med sagmugg, flis og kuttspon. Blandes dette med diffusjonstette materialer på feil plass, kan det oppstå problemer, forklarer Løkken.
I over 130 år har Hunton produsert byggematerialer med flis fra grantrær på Innlandet som viktigste råstoff. Flis og avkapp fra miljøsertifiserte sagbruk brukes til å lage naturlig trefiberisolasjon som gir fordeler både for de som jobber med det og for de som skal bo i det.
– Vår lange erfaring med trefiber har gjort det mulig å utvikle produkter som utnytter de unike egenskapene trefiber innehar – egenskaper som hygroskopiske, lyddemping og evne til varmelagring. Våre komplette løsninger for tak, vegg og gulv gjør det enkelt å innfri byggetekniske krav, samtidig som man jobber med produkter som i all hovedsak er basert på en naturlig råvare, forklarer Løkken.
Etterisolering kan også bidra til en oppgradering av boligens energistandard til dagens krav eller høyere. Et bedre energimerke kan igjen bidra til å øke boligens verdi.
Tre er et naturlig valg for eldre hus
Fuktegenskapene til trefiberisolasjon har gjort den populær blant de som rehabiliterer eldre hus, der moderne krav til tetthet ofte er svært vanskelig å oppnå. Trefiberisolasjon egner seg godt for etterisolering av både tak, vegger og gulv.
– Kjenner man litt til treverkets egenskaper, er man kanskje klar over at treverk har hygroskopiske egenskaper, som betyr at den opptar og avgir fukt avhengig av luftens relative fuktighet. Det samme gjør trefiberisolasjonen. I stedet for å bruke en tett dampsperre, kan man bruke en intelligent dampbrems som bidrar til en «pustende» konstruksjon. Denne sørger for at fukt kan tørke opp inne i rommet. Ofte sier vi at huset får puste når det bygges på denne måten, sier han.
– Når det gjelder bearbeiding og tilpassing av isolasjonsplatene, gjøres det på akkurat samme måte som for tradisjonell isolasjon. Du trenger imidlertid ikke spesialkniver- eller sager – du kan bruke vanlig håndsag for treverk, kappsag, gjerdesag og liknende, forklarer Løkken.
– Det smarteste man kan gjøre for eldre boliger i dag er å etterisolere. Våre systemer forenkler jobben til byggmester som får én leverandør å forholde seg til på konstruksjon, bæresystemer, innvendig og utvendig vindsperre og isolasjon, sier han.
– Ved å benytte trematerialer gjennom hele veggen, vil produktene spille mer på lag. Man får en «pustende» konstruksjon, samtidig som husets opprinnelige konstruksjon og sjel blir bevart.
Boligens byggeår sier mye om utfordringene
Eldre hus har ulike utfordringer forbundet med isolasjon som kan koste boligeieren dyrt. Gammel isolasjon vil slippe det meste av varmen ut gjennom loftet. Veggene kan også ha luftlommer eller mangelfull isolasjon som slipper ut varme. Boligens byggeår vil kunne gi deg en god indikasjon på om og hvordan du bør etterisolere.
Hus bygget før 1955 er mest sannsynlig ikke tette, og med lite isolasjon, antagelig av spon eller leire. Her kan boligeier spare flere tusen kWt i året ved å etterisolere med isolasjon som er godkjent etter dagens krav.
Mellom 1955 og 1970 ble man flinkere til å isolere selv om det sjelden var mer enn 10 cm tykt. Likevel vil du mest sannsynlig se at denne isolasjonen er sammentrykt eller deformert, noe som gjør at det oppstår mange luftlommer. Dette gjør at trekk og kulde allikevel trekker inn i konstruksjonen.
På 1970 til slutten av 1990 tallet bygde man vanligvis boliger med 10-15 cm isolasjon. Også her er det en sjanse for at isolasjonen er sammentrykt, deformert eller preget av byggefeil.
Alle trenger en makker!
Kom til oss i Byggmakker – vi er makkeren din, og her får du alt du trenger til prosjektet ditt.
Uansett om du har et stort eller lite prosjekt på gang, forenkler vi hverdagen din og legger alt til rette for at du skal lykkes. Hos oss får du høy kvalitet, stort utvalg, flinke fagfolk og gode tjenester – til hyggelige priser.
Sjekk også våre smarte tjenester for klikk og hent, hjemlevering, tilhengerutlån og fleksible betalingsløsninger som gjør alt enda enklere for deg.
Vil du ha jobben gjort Fiks Ferdig av en proff håndverker? Klikk her og registrer byggeprosjektet ditt hos Byggmakker, så kontakter vi deg for en uforpliktende prat.