Her er det tydelige spor etter varige saltblærer. (Foto: Øyvind Buset)
Det er viktig å forstå hvilket underlag vi skal male på, og hvilket klima det skal stå i. En ren kalkmaling vil stå fint i innlandet, men fort bli vasket av på vestkysten. De lokale forhold vil derfor bety noe for valg av maling.
En pusset tegl- eller lecamur bør ha en annen maling enn en puss påført direkte på isolasjon eller plate. Produsentene av systemer for fasadepuss har gjennomprøvde og godt dokumenterte løsninger. Følger man produsentens råd for disse systemene, trår man ikke feil. Poenget er å ikke slurve med å sette seg inn i disse rådene.
Ved bruk av uorganisk maling slipper saltet i pussen ut gjennom malingssjiktet. (Illustrasjon fra Byggforskserien 542.663)
HYDROFIL
Vi kan dele maling, og til dels puss, inn i to hovedprinsipper; hydrofob og hydrofil. Hydrofil betyr vannelskende og brukes om stoffer som tiltrekker seg eller absorberer vann. Vann på en hydrofil overflate vil absorberes inn i underlaget og ikke ligge som dråper. Malinger som kalkmaling og rene silikatmalinger hører hjemme i denne gruppen. Den tradisjonelle pussens oppbygning fra grovkornet grunning via grovpuss til finkornet sluttpuss gjør dette til en velfungerende veggflate for hydrofil maling.
Fukt som trekkes inn, vil magasineres midlertidig i pussjiktet. Ved tørrvær virker pussens struktur som en veke og trekker fukten innenfra og ut mot de finere porene i overflaten og veggen tørker raskt opp. Pusstyper, der kalk er det dominerende bindemiddel, sørger for den nødvendige tilgangen til co2 som kalken trenger for å opprettholde sin fasthet. Eventuelle salter i pussen kommer forbi malingssjiktet istedenfor å stoppe bak en malingsfilm og sprenge denne løs. Puss som er avhengig av co2 må ha malingstyper som er ”åpne” nok for dette. Kalkmalinger og silikatmalinger er eksempler på dette.
Organisk maling gjør at saltutslaget presser på malingssjiktet. (Illustrasjon fra Byggforskserien 542.663)
HYDROFOB
Hydrofob betyr vannavvisende stoffer og uløselig i vann. Stoffene tilsettes maling og også i en del pusstyper for å gjøre dem vannavvisende.
Nye pusstyper til blokkmurverk, isolasjon og plater er mye tynnere og fungerer annerledes enn den tradisjonelle måten å pusse på. Pusstypene er laget for underlag som man ikke ønsker at skal ta opp nevneverdig fukt. Blant annet derfor har disse puss og malingstypene hydrofobedrende tilsetninger. Disse malingene er også diffusjonsåpne, men ikke i samme grad som rene mineralske malinger. Silikonhartsmalinger er eksempler på slik maling. Silikonhartz er å regne som en organisk maling som ikke binder kjemisk til det pussede underlaget som silikat og kalkmaling, men binder ved klebing. De har allikevel høy grad av difusjonsåpenhet og er gode malinger til disse underlag. En organisk dispersjonsmaling kan i prinsippet påføres en mineralsk puss med hydraulisk bindemiddel, men den er filmdannende og lite diffusjonsåpen. Vi ser derfor skader der disse malingene er påført, også på nyere puss.
Ved riktig materialkombinasjoner med underlag, puss og maling får vi et resultat som står seg i mange, mange år. (Foto: Øyvind Buset)
SALTBLÆRER
Saltblærer bak malingssjiktet oppstår ved bruk av feil malingstype. En dispersjonsmaling er filmdannende og får ikke et samvirke med pussjiktet. Den slipper ikke til co2 og inntrengende fukt vil vanskelig diffundere ut. Da oppstår ofte saltblærer. Forenklet kan vi altså skille mellom Hydrofob og hydrofil for å velge maling og puss. Pussmørtel med hovedvekt av kalk som bindemiddel bør ha overflatebehandling av et hydrofilt sjikt. Den fine porestrukturen hemmer slagregn samtidig som kalken får tilgang på co2 for å opprettholde herdingen. Disse malingene må ha et rent og sugende underlag. Hydrofob eller hydrofoberte malinger er noe mindre co2 og diffusjonsåpen og kan brukes på pussmørteler med større andel av hydrauliske og andre bindemidler, som sement.
UNNGÅ SINTERLAG
Et pusslag som er klar for maling skal være diffunderende, fast, ensartet og ”hvittørr” før påføring.
Denne kunnskapen ser ut til å ha forsvunnet siden tradisjonelle mørtel og utførelsesteknikker er blitt skiftet ut med brukervennlige modifiserte pussystemer der bruk av myke verktøy og bruk av store mengder vann er vanlig. Det gamle trebrettet og filtbrett er byttet ut mot myke filser. Dette er en endring som skaper perfekte kosmetiske resultater, men som også medførte risiko for problemer med pusslaget.
Da kan vi oppleve at det dannes et sinterlag. Det er et lag med slam fra pussen, som dannes på alle ubundede pussløsninger som inneholder kalk i en eller annen form. Sinterlaget dannes ved overdreven bruk av vann under pussbearbeidingen og ved for tidlig bearbeiding på nytt eller gammelt massivt oppfuktet murverk. Slamlaget blir ved herding til en sperrende hinne, det såkalte sinterlaget, og uttørking av underlaget hindres. Resultatet blir ofte store avskallinger.
Bildet viser sintersjikt mellom pusslag. Sjiktet hindrer god binding mellom lagene og det flasser.
Alle trenger en makker!
Med høy kvalitet, stort utvalg, flinke fagfolk og gode tjenester ønsker vi i Byggmakker å forenkle hverdagen din og gi deg den beste servicen du kan få.
Vi er på lag med proffen, og som proffkunde hos oss får du tilgang til en rekke fordeler og løsninger som gjør hverdagen mer effektiv, produktiv, bærekraftig og lønnsom for deg og bedriften din.
- Du kan bestille når du vil i nettbutikken BM Portalen, og du får full oversikt over varekjøp, prosjekter, historikk og mye mer.
- Du får leveringen din til rett tid på byggeplassen, og du kan leie utstyr, biler og helikopter.
- Du får hjelp med tekniske tjenester, blant annet tegninger, søknader og detaljprosjektering
Er du proffkunde? Da logger du inn i BM Portalen her.
Ønsker du å bli proffkunde? Da kan du lese mer her, fylle ut skjemaet – og så tar vi kontakt med deg.
Som en av Norges største byggevarekjeder har vi mange privatkunder som spør etter dyktige håndverkere. Hver dag formidler vi proffkunder til små og store byggeprosjekter over hele landet – kanskje du og bedriften din blir de neste? For som vi sier: Alle trenger en makker.