Kursholder Pål Matland i Byggmakker (t.v.) er en av landets fremste eksperter på fallsikring
18 personer deltok på kurs i bruk av fallsikringsutstyr hos Byggmakker Mandal. Det var ett i rekken av flere kurs som Byggmakker gjennomfører; enten ute hos kundene eller i varehusene. På kurset i Mandal var flesteparten av deltagerne ansatt hos en Montér-kunde.
At de må benytte Byggmakker for å gå på sikkerhetskurs, synes varehussjef Lloyd Kristensen i Mandal er positivt.
– Dette er en fin måte å få vist dem hva Byggmakker i byen kan by på, sier han med et smil.
Pål Matland sammen med to av kursdeltagerne; hjelpearbeider Kim Fuglaas og tømrer Vetle Wathne Solaas.
Fagansvarlig for fallsikring i Byggmakker, Pål Matland, var kursansvarlig. Før sommeren har han gjennomført internopplæring av varehusansatte, slik at det han holdes lokale kurs i det viktige temaet, fallsikring.
– Alt for mange arbeidere dør som følge av fallulykker, sier han.
«JEG SKULLE JO BARE...»
En av de regionale uteselgerne på Sørlandet, Atle Hallberg, fulgte med på kurset i Mandal. Hans erfaring er at fallsikringsutstyr bør være personlig. Da er utstyret tilpasset brukerens kropp. Du vet hva utstyret eventuelt har gjennomgått av påkjenninger og om noe er skadet.
Pål Matland er enig med Hallberg, men peker på at forskriftene ikke krever at utstyret skal være personlig. Samtidig trekker han frem Arbeidsmiljølovens paragraf 19, som foruten å beskrive arbeidsgivers ansvar, klargjør arbeidstagerens ansvar, det vil si brukeren av utstyret: «Arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan straffes med bøter, fengsel inntil tre måneder, eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte».
– Dette betyr at brukeren er ansvarlig for å bruke fallsikring når det er pålagt. Skjer det ulykker når slikt utstyr ikke brukes, eller er brukt feil, er det brukerens ansvar. I verste fall kan det bli avkorting i utbetaling av yrkesskadeforsikring til laveste nivå, som er ca 280.000 kroner hvert år fremover. Blir du uførepensjonist i ung alder, er det for sent å angre på at du tenkte «jeg skulle jo bare», sa Matland til kursdeltagerne.
LITEN PRIS Å BETALE
Hjelpearbeider Kim Fuglaas og tømrer Vetle Wathne Solaas i BM-kunden Fagbygg AS medgir at det kan være lett å tenke «skulle bare» og dermed ikke bruke fallsikring selv om det er nødvendig.
– Et kurs som dette gir oss en grundig innføring i både viktighet og praktisk bruk. Når vi er fortrolig med å ta på oss sele, vil vi bruke det oftere, sier Fuglaas. Han tar sikte på å ta fagbrev som tømrer. Kollega Solaas erkjenner at den tiden du bruker på å tenke sikkerhet og bruke riktig utstyr, kan være avgjørende for liv og helse og livssituasjon.
– Det er en liten pris å betale for ikke å risikere å bli uførepensjonist med dårlig råd. For oss som er så unge og i starten av yrkeskarrieren, er det dumt å ikke bruke tid på å tenke sikkerhet, sier de to.
VIKTIGE MOMENTER
Pål Matland trekker frem to viktige punkt når du skal ta på deg en fallsikringssele, foruten at den må ha riktig størrelse for deg. Stroppen under baken må strammes så den ligger under rompeballene. Og du må stramme selen slik at det minimum er 15 cm mellom hakepartiet og brystpunktet på selen. Er den avstanden mindre, kan du risikere å få strupehodet knust og i verste fall omkomme ved et fall.
I løpet av kurset fortalte Matland om hvordan du skal velge fallsikring og at det finnes ulike typer fallsikringsutstyr. Han demonstrerte bruk av fallsikringsline og fallblokk, som fungerer som ABS-system i bil.
Kursdeltagerne fikk øve seg på å iføre seg fallsikringsutstyr.
– Veier du 100 kilo og faller to meter rett ned, genererer du to tonn i selen. Ett tonn for hver meter. Kroppen din tåler 600 kilo påkjenning før du tar skade. Derfor må fallet bremses av utstyret, fremholdt Matland.
Fallforhindrende utstyr var også et tema. Dette er taubasert utstyr som festes i godkjente forankringspunkt, og som gjør at du ikke ramler utfor kanten. Men om du arbeider mot et hjørne, kan sikringslinen bli for kort, og du må derfor sørge for å ha supplerende falloppfangende line sideveis for å hindre fall utfor kanten.
Diverse utstyr for sikring av arbeid på tak.
Denne fallblokka er merket med en rød sirkel og symbol som sier at selen ikke er godkjent for belastning mot skarp kant.
KONTROLL AV FALLDEMPER OG LINESYSTEMER FØR BRUK
- Sjekk at samtlige deler er fri for skader og slitasje. Metalldeler skal være frie for korrosjon/rust, sprekkdannelser/brudd.
- Kontroller at alle låsefunksjoner fungerer. Alle sømmer, bånd og liner skal være hele og ikke ha brennmerker, eller vise tegn på kjemisk påvirkning (misfarging).
- Sjekk at falldemperen ikke viser tegn på forlengelse (har begynt å rakne).
- Kontroller at alle produktets originaldeler er på plass.
- Om falldemperen har blitt belastet som ved et fall, skal det tas ut av tjeneste og kontrolleres av kompetent person, for eksempel Byggmakkers verksteder for fallsikringsutstyr.
Alle trenger en makker!
Med høy kvalitet, stort utvalg, flinke fagfolk og gode tjenester ønsker vi i Byggmakker å forenkle hverdagen din og gi deg den beste servicen du kan få.
Vi er på lag med proffen, og som proffkunde hos oss får du tilgang til en rekke fordeler og løsninger som gjør hverdagen mer effektiv, produktiv, bærekraftig og lønnsom for deg og bedriften din.
- Du kan bestille når du vil i nettbutikken BM Portalen, og du får full oversikt over varekjøp, prosjekter, historikk og mye mer.
- Du får leveringen din til rett tid på byggeplassen, og du kan leie utstyr, biler og helikopter.
- Du får hjelp med tekniske tjenester, blant annet tegninger, søknader og detaljprosjektering
Er du proffkunde? Da logger du inn i BM Portalen her.
Ønsker du å bli proffkunde? Da kan du lese mer her, fylle ut skjemaet – og så tar vi kontakt med deg.
Som en av Norges største byggevarekjeder har vi mange privatkunder som spør etter dyktige håndverkere. Hver dag formidler vi proffkunder til små og store byggeprosjekter over hele landet – kanskje du og bedriften din blir de neste? For som vi sier: Alle trenger en makker.