Etterisolering av yttervegger av tre

Eksempel på løsning for utvendig etterisolering med 100 mm isolasjon på eksisterende 148 mm isolert bindingsverk, vindsperre og utlektet kledning. Med splittet bunnsvill av 2 x 48 mm x 48 mm forankret med skruer oppnår man god klemming av vindsperreremse mot gammel svill. Vindremsen føres under ny bunnsvill og avsluttes klemt under ny vindsperre. Vindsperren kan alternativt avsluttes nedover og klemmes tett mot sokkel. Under ny bunnsvill må vindsperreremsen beskyttes med for eksempel et dekkbord. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Prinsippløsningene i anvisningen 723.511 beskriver etterisolering i bindingsverksvegger, reisverksvegger og laftede vegger i permanent oppvarmede bygninger. Her finner du også relevant regelverk og søknadspliktige forhold, samt andre viktige forhold ved energioppgradering, som utskifting av vinduer, lufttetthet og ventilasjon. Vi konsentreres oss her mest om prinsippene ved bindingsverksvegger.

TILTAK ELLER IKKE?

Det er verdt å merke seg at etterisolering av yttervegger kan bli ansett som en fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon. I Pbl er dette definert som «tiltak». Utvendig etterisolering av alle yttervegger er alltid et tiltak. Det er kommunen som avgjør om en etterisoleringsjobb av deler av bygningen er et tiltak eller ikke. dersom arbeidet defineres som et tiltak, gjelder relevante krav i TEK 17.

NYE VINDUER?

I vegger med store vindusarealer står ofte vinduene for det største varmetapet. Nye vinduer med vesentlig lavere U-verdi enn de gamle kan redusere veggens totale varmetap betydelig og gi bedre komfort. For vegger med stor vindusandel kan utskifting til nye vinduer som oppfyller dagens energikrav, være like energiøkonomisk som å etterisolere de samme veggene med 50 mm, uten å skifte vinduer.

Et poeng med å skrifte vinduer samtidig som veggene etterisoleres, er muligheten det gir til å sikre korrekte tettedetaljer, oppfylle ønske om endret plassering av vinduene i vegglivet.

KARTLEGGE

Lufttettheten i eldre yttervegger kan være dårlig og føre til kald trekk og unødig stort varmetap. For å forbedre lufttettheten og forhindre problemer med redusert isolasjonsevne og kondens, må man samtidig med etterisoleringen sikre effektiv tetting av veggens sperresjikt med utvendig vindsperre og innvendig dampsperre. For å bestemme metode og omfang for etterisolering og hvordan man bør gjennomføre arbeidet, må du kjenne veggens oppbygging. Om nødvendig må det åpnes for å kontrollere. En metode kan være å demontere et vindu eller fjerne listverk rundt vinduer. Anvisningen beskriver hva som er viktig å kartlegge.

ETTERISOLERINGSMETODER

Ved utvendig etterisolering er flere løsninger aktuelle, eventuelt kombinert med innblåsing. Uansett anbefales det å etterisolere så mye at man nærmer seg dagens nybyggnivå.

På utsiden av etterisoleringen må det monteres en utlektet luftet kledning, som ivaretar prinsippet om totrinnstetting. Behov for tiltak på innvendig side må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Utvendig etterisolering er den gunstigste løsningen. Eksisterende kuldebroer kan reduseres og man kan etablere en fuktsikker og lufttett løsning på utvendig side. Samtidig vil utvendig etterisolering påvirke bygningens utseende og proporsjoner. Anvisningen beskriver alternative metoder for innvendig etterisolering og hva som er viktig å huske på.

VINDUER

Ved utvendig etterisolering bør også vinduene skiftes, eller i det minste flyttes ut i vegglivet. Da oppnår man en god fuktsikkerhet og beholder fasadens opprinnelige uttrykk. dersom vinduene allerede er skiftet og blir stående i opprinnelig posisjon, vil de være mindre utsatt for værpåkjenninger og smygene kan skjerme noe mot både sol og direkte avstråling. men samtidig kan det bli mindre innslipp av dagslys. Dypere vindussmyg kan gi økt risiko for vannlekkasjer og må derfor beskyttes av en vanntett membran i bunn.

Eksempel på løsning for utvendig etterisolering med 100 mm isolasjon og overgang mot skrått, isolert tak: Det må sikres lufttett overgang mellom vindsperre i tak og ny vindsperre på vegg. I overgangen mellom isolert påforing og skråtak må det etableres stivt plateunderlag for ny vindsperre som skjøtes sammen med eksisterende vindsperre i tak, og føres ned utenpå isolert påfôring på vegg. Luftinntak ivaretas av raftekassen, som nå blir mindre. (Illustrasjon: Byggforskserien)

INNBLÅSING

Innblåsing av isolasjon gjøres som regel fra utsiden. Etter innblåsing må hullene tettes slik at veggens lufttetthet er intakt. Veggene må ha vindsperre og utlektet, luftet kledning. Hvis de ikke har det, må fuktsikkerheten vurderes spesielt med hensyn til de lokale fuktbelastningene de utsettes for; primært slagregn og nedbør På innvendig side må man sikre at luft- og diffusjonstetting er ivaretatt. Anvisningen advarer mot å blåse inn isolasjon i reisverksvegger og i hulrom direkte bak utvendig kledning, som vil fjerne mulighetene for drenering og lufting av kledningen.

KONTROLL AV HULROM

Før innblåsing må det kontrolleres at hulrommene er egnet for innblåsing. Vegger fra begynnelsen av 1950-årene kan av og til inneholde en eller annen type isolasjonsmateriale som gjør innblåsing uaktuelt. På 60- og 70-tallet ble det mange steder blåst inn karbamidskum; et hvitfarget skum, i uisolerte bindingsverksvegger. Skummet hadde gjennomgående dårlig kvalitet, blant annet med mye krymp. I en del tilfeller har skummet falt sammen til pulver. I så fall kan det likevel være aktuelt med blåseisolasjon.

Eksempel på løsning for etterisolering med 100 mm isolasjon utvendig og 50 mm isolasjon innvendig. Eksisterende konstruksjon er 148 mm isolert bindingsverk. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Eksempel på løsning for utvendig etterisolering av eldre bindingsverksvegg der opprinnelig hulrom isoleres, og det påfôres med 150 mm isolasjon. All materialsjikt utvendig (kledning, panel og papp) fjernes. (Illustrasjon: Byggforskserien)

Alle trenger en makker!

Med høy kvalitet, stort utvalg, flinke fagfolk og gode tjenester ønsker vi i Byggmakker å forenkle hverdagen din og gi deg den beste servicen du kan få.

Vi er på lag med proffen, og som proffkunde hos oss får du tilgang til en rekke fordeler og løsninger som gjør hverdagen mer effektiv, produktiv, bærekraftig og lønnsom for deg og bedriften din.

• Du kan bestille når du vil i nettbutikken BM Portalen, og du får full oversikt over varekjøp, prosjekter, historikk og mye mer.
• Du får leveringen din til rett tid på byggeplassen, og du kan leie utstyr, biler og helikopter.
• Du får hjelp med tekniske tjenester, blant annet tegninger, søknader og detaljprosjektering

Er du proffkunde? Da logger du inn i BM Portalen her.

Ønsker du å bli proffkunde? Da kan du lese mer her, fylle ut skjemaet – og så tar vi kontakt med deg.

Som en av Norges største byggevarekjeder har vi mange privatkunder som spør etter dyktige håndverkere. Hver dag formidler vi proffkunder til små og store byggeprosjekter over hele landet – kanskje du og bedriften din blir de neste? For som vi sier: Alle trenger en makker.