Det er nok heller øynene våre som lurer oss. For farger påvirker både oss og hverandre på forskjellig vis. Det gjelder å vite hvordan vi kan avsløre «lureriet» på forhånd. Spranget er stort fra en liten fargeprøve i butikken til en hel veggflate. Mange har erfart det som litt av et sjokk: Effekten av fargen blir mye sterkere enn beregnet.
Fra smått til stort
På en liten prøve er det lett å undervurdere innholdet av farge. En nyanse som virker forsiktig gråblå, kan plutselig oppleves veldig blå når den kommer opp på en hel vegg. Da fornemmer vi også langt sterkere den kjølige eller varme karakteren i fargen. Opplevelsen av fargestyrke øker proporsjonalt med størrelsen på flaten vi maler.
Ble det for voldsomt? Ta boksen med tilbake til butikken og prøv hva som skal til av justering med litt større innhold av sort og/eller hvitt.
Farger påvirker hverandre
Fargene lar seg påvirke av andre farger i nærheten. Det er viktig å ta hensyn til omgivelsene både når vi velger kulør fra fargesirkelen og nyanse fra nyansetriangelet.
Lys eller mørk? Plasserer vi en farge mot en lys bakgrunn, virker den mørk. Setter vi samme fargen opp mot en mørk bakgrunn, virker den lys. Det kan være vanskelig å tro at det er samme fargen vi ser på. Slik oppfører alle farger seg. Jo mørkere bakgrunnen er, desto mer hvithet ser fargen ut til å inneholde. Og desto mindre sorthet ser den ut til å inneholde. Når du skal betrakte en fargeprøve, vurder den helst både mot en lys og en mørk bakgrunn.
Blass eller grell? Valgte du en dempet nyanse til veggen, men glemte at den får en kraftig farge i nærheten? Da kan den nyansen du syntes var vakker, plutselig virke blass og fargeløs. Med en farge med stor fargeintensitet, kan du oppleve at mer dempede farger i møbler eller gardiner virker skitne.
Ble fargen forvandlet? Det er viktig å bedømme en farge mot bakgrunnen der den skal brukes. Særlig nabofarger har en tendens til å «forskyve seg» visuelt. Sett en turkis stol mot en grønn vegg, og den virker blå. Sett den mot en blå vegg, og den virker grønn.
Også komplementærfarger har evnen til å forandre hverandre for vårt blikk. Et rosa bord mot en vinrød vegg kan virke dempet. Satt opp mot grønt, virker det mye rødere.
Farge, struktur og glans
Farger ser forskjellige ut på forskjellige underlag: Glatte plater, strukturtapeter, glatt- eller grovpusset mur, glattkantet eller profilert treverk. Strukturer skaper skyggevirkninger. Det gjør særlig at vi kan oppfatte innholdet av sorthet og hvithet forskjellig.
Med forskjellig glans, fra helmatt til helblank, kan en farge oppleves som flere farger. Det skyldes at lyset reflekteres ulikt på de forskjellige overflatene. Særlig påvirker det hvordan vi oppfatter innholdet av sorthet og hvithet. Men også lysets karakter vil virke sterkt inn på fargen.
Det er ikke bare maling vi kan velge med forskjellig type glans. Også mange tapeter spiller på slike effekter, fra helmatt til metalliske flater eller mønstre. De kan også ha strukturer i overflaten, som naturfibre eller trykk med fløyelsaktig karakter.
Fargeflater forvandler rommet
Når vi kjenner fargenes egenskaper, kan vi bruke dem bevisst til visuelt å påvirke proporsjonene i rommet. Her benytter vi oss særlig av de varme fargenes evne til å «komme oss i møte», og de kjølige fargenes evne til å «vike bakover». Men også følelsen av tyngde eller letthet kan vi nyttiggjøre oss.
Høyt eller lavt? Vil du skape større takhøyde? Med lyst tak og gulv åpnes rommet vertikalt. Med varme farger på sideveggene vil de rykke nærmere – og rommet oppleves høyere og smalere. Vil du senke takhøyden? En varm farge i taket vil bringe det ned visuelt. Er det mørkt, vil det også virke tyngre.
Kort eller langt? Med rett fargevalg kan vi endre rommets proporsjoner. Føles rommet som en lang korridor? Mal endeveggen i en varm farge, og det vil virke som om den rykker nærmere. Ønsker du tvert imot å forlenge rommet? Mal endeveggen i en kjølig og lett «luftfarge». Da er det som om den viker unna.
Nøytralt - men lett påvirkelig
Lyse, nøytrale nyanser er gjerne et godt valg til veggene. Men det betyr ikke at de er helt uproblematiske.
Lyse farger forandrer seg enormt med lysforholdene. I dagslys med reflekser fra en blå himmel kan de virke kjølige. I kveldslys, belyst av glødelamper, kan de virke nesten gule.
Det skal bare en anelse innslag av farge til før hvitt forandrer seg fra nøytralt til lunt eller kjølig. Disse forvandlingene er vanskelige å se på en liten fargeprøve. Her er det ekstra viktig å gjøre prøveoppstrøk som er store nok til å oppleve virkningen i rommet.
Grått er også en vrien farge som er svært påvirkelig av fargene den står sammen med.
Setter vi lysegrått opp mot rødt, virker det som om fargen forvrenges mot grågrønt. Med grønt som kontrast, kan det grå virke rosa.
Lys og farge
Farger er barn av lys, har noen sagt. Poetisk, men også presist. For uten lys, ingen farger. I mørket er alle katter nettopp grå. Det er lyset som får fargene til å tre frem. Men ikke alle lyskilder gjengir farger like godt. Det ser vi lett hvis vi betrakter et fargerikt tekstil eller tapet under ulike lyskilder. Noen fremhever de varme, andre de kalde kulørene. Fargene vi oppfatter, er elektromagnetiske bølger som reflek- teres fra flaten vi ser på. Skal vi oppfatte rett farge, betyr det at lyset som faller på flaten må inneholde de rette bølgene.
Dagslys er den beste og mest fullstendige lyskilden vi kan få. Det inneholder alle synlige bølgelengder. Når øyet ser dem sammen, oppfatter vi det som hvitt eller nøytralt lys. Men dersom vi bryter lyset gjennom et prisme, ser vi at det består av forskjellige farger.
Glødelamper egner seg godt til interiørbelysning. De har en tilnærmet perfekt fargegjengivelse. Ulempen er at svært mye av energien går bort som varme.
Halogenlamper har den beste fargegjengivelsen av våre kunstige lyskilder. De har evne til å fremheve effektfullt malerier, tekstiler og detaljer.
Lysrør og sparepærer finnes med lys i mange fargetemperaturer. Ikke alle gjengir farger godt. Fullfargerør gir det beste lyset for hjemmebruk. Har du flere lysrør, pass på å få samme fargetemperatur.
LED står for «light emitting diode». Det er ørsmå lyskilder som brukes mange sammen til lamper for hjembelysning. De bruker lite energi og har ekstra lang varighet. LED-lys kan ha mange farger. «Nøytralt» lys finnes både i en kald og en varmere tone.
Husk: Hvite flater på vegger, i tak, kanskje også på gulvet, reflekterer maksimalt med lys. Et rom fargesatt med mørke farger, vil derimot «sluke» lyset og kreve langt mer av kunstig lyssetting.
Råd for uråd
Før vi kaster oss ut i den store malejobben, er det smart å bruke litt tid i forkant. Det kan spare oss både for utgifter og ergrelser etterpå.
Kjøp en prøveboks Før du gjør det endelige fargevalget, kjøp minste kvantum du kan få i butikken. Står valget mellom flere farger, kjøp gjerne to og prøv deg frem med blandingsforhold til du blir fornøyd.
Lag prøveoppstrøk Bruk et stort papir eller en plate og påfør testmalingen. Da slipper du å male over flere ganger dersom noe blir feil. Plasser prøven på den veggen der fargen skal brukes. Bruk litt tid på å vurdere den i flere belysninger, både i kunstlys om kvelden og i dagslys som varierer fra morgen til kveld.
Gjør notater Hvis du prøver deg frem med blanding fra flere prøvebokser, er det viktig at du noterer blandingsforholdet, for eksempel et målebeger fra den ene og to fra den andre. Da blir det lettere å kommunisere med fargeblanderen for å få det rette resultatet.