Gulv på bjelkelag
Et bjelkegulv spenner fritt over kortere eller lengre avstander. Korte bjelker kan spenne uten annen understøttelse enn i endene, mens et helt bjelkelag i en etasje bygges med flere understøttelser, i form av bærende vegger eller solide bærebjelker.
Gulvbjelkene må selvsagt være snorrette og i innbyrdes plan. Dette kontrollerer du ved å legge et rettbord på kant oppå bjelkene, og se om det rir på enkelte bjelker, eller om det noen steder er klaringer eller gliper.
For høye bjelker høvles av, for lave fôres opp med f.eks. remser av takpapp, kartong e.l. Du må kontrollere flere steder – som oftest er det et stykke utpå gulvet bjelkene må justeres, mens de inne ved veggene pleier å være i orden. På bjelkene kan du legge minst 21 mm gulvbord direkte, eller du legger en 22 mm bærende gulvplate, og på dette legges det gulvet du ønsker.
Gulv på tilfarere
Et tilfarergulv vil si at gulvet ligger løftet på tilfarere (grove lekter) på et betonggulv, vanligvis gulv på grunn. Det kan være flere poenger med et tilfarergulv, f.eks. å heve tregulvet litt fra betonggulvet slik at det blir litt lufting under. Det kan også være ønskelig å få litt mer isolasjon under, eller montere gulvvarme.
Legg først en 0,2 mm tykk plastfolie (dampsperre) eller en spesiell knasteplate på det støpte gulvet. Plasten eller knasteplaten er viktig, og den skal hindre fuktighet i å trenge opp i gulvet. Deretter legges det ut tilfarere som tregulvet senere skal festes til.
En mye brukt dimensjon er 48 x 48 m, eller 48 x 73 mm. Regn med å måtte bygge opp tilfarerne enkelte steder slik at de får jevn høyde (bruk biter av takpapp, bordbiter eller biter av f.eks. trefiberplater). Større høyder klosses eller kiles opp. Disse må være helt tørre, og må skrus fast eller spikres til tilfarerne slik at de senere ikke glir ut.
Plattformgulv (Bærende gulvplater)
Et plattformgulv kan du arbeide på inntil oppussingsarbeidene eller byggearbeidene ellers gjøres ferdig, og da ligger plattformgulvet der klar til parkett eller hva det måtte være. Platene som gulvet består av, har not og fjær, og beregnet spesielt til formålet. Platene skal legges i forband og skjøtes over bjelkene eller tilfarerne. Bærende spongulvplater i 22 mm tykkelse finnes i flere typer, for både tørre rom og for bruk i våtrom.
Før du begynner leggingen, må du som nevnt kontrollere at bjelkene eller lektene ligger rett og har samme nivå. Når du først har begynt å legge platene, er det for sent å foreta justeringer.
Sponplatene må legges med 10 mm avstand til veggene. Til forskjell fra gulv- og parkettbord, som nesten ikke beveger seg i lengderetningen, kan sponplatene bevege seg i alle retninger.
Flytende gulv
Dersom du har takhøyde nok, vil et flytende gulv på hard isolasjon være enkelt å legge. Den store fordelen er at du unngår bruk av nesten alt som heter tilfarere og spikerslag. Dermed blir gulvet mykt og fjærende å gå på, noe som er en stor fordel for ryggen. Dessuten oppnår du en forbedring av lydforholdene til etasjen under. Men også i kjelleretasjen, hvor lydproblemer nedover ikke er noe tema, er løsningen god.
Avrett først underlaget, og legg en 0,20 mm tykk plastfolie (kun på betonggulv). Langs veggene legger du en «ramme» av 48 x 73 mm lekt med flatsiden ned. Dette er hele understøttelsen. Denne «rammen» fyller du med trykkfast isolasjon, f.eks. Tung plate150, 50 mm tykk. Oppå isolasjonen legges så en 22 mm gulvsponplate, limt innbyrdes, men ikke festet til lektene rundt veggene. Og så kommer parkett eller gulvbord oppå.
Nytt gulv på det gamle
Det nye gulvet kan som regel legges direkte på det gamle – dersom undergulvet er stabilt og ikke svikter når du går på det. Mindre ujevnheter behøver du ikke bry deg om, men større må alltid fylles ut slik at den nye «gulvplaten» ikke svikter hver gang den belastes. Sjekk om underlaget er plant ved å føre kantsiden på et rett bord over gulvet. Fyll opp eventuelle for- senkninger med ullpapp. Du kan også bruke en gulvsparkelmasse dersom nivåforskjellene er store. Avslutt med et par lag ullpapp eller et lag parkettunderlag (tynn skumfolie), slik at gulvet blir litt «mykere» å gå på.
På gammelt teppegulv og på betonggulv
Eksisterende nålefilt er ypperlig som underlag, og erstatter parkettunderlag eller ullpapp. Også et korthåret vegg-til-vegg-teppe kan ligge, mens mer langraggete må fjernes, ellers vil det nye gulvet synke ned i teppet. I kjelleren, eller når det er snakk om gulv på grunn, må imidlertid tepper av alle slag fjernes, fordi fukt nedenfra vil magasinere seg i teppet.
På et betonggulv der det skal legges gulvbord eller parkett rett på, må eventuelle søkk sparkles, eller hele gulvet avrettes med selvnivellerende avrettingsmasse.
Dersom det er fare for fukt fra grunnen (det er det alltid på kjellergulv og gulv på grunn), MÅ du legge en minst 0,2 mm tykk plastfolie eller knasteplate som underlag. Deretter dekkes eventuelt gulvet med en 6 mm (minimum) tykk undergulvplate, ullpapp eller parkettunderlag før gulvet legges.