Erfaring viser at altfor mange amatører går løs på krevende oppgaver de enten ikke har lov til eller ikke har tilstrekkelige kunnskaper om – som for eksempel VVS-arbeid, elektriske anlegg og bærekonstruksjoner i huset. Her er vi inne på fagfolkenes enemerker. Loven setter klare grenser for hvilke typer arbeid amatører har lov til å påta seg. Ikke for å beskytte håndverkerne, men for å eliminere/ redusere eventuelle skader.
Tar du likevel sjansen, kan det koste deg dyrt. Det har mange fått erfare når skader har oppstått og fagfolk har måttet gjøre hele jobben om igjen. Og forsikringsselskapene er selvsagt lite villige til å dekke kostnadene ved slike skader når det kommer frem at det er amatører som har fusket i faget.
Kompliserte oppgaver
Å tette et tak, for eksempel ved gjennomføringen av skorsteinen, er også et håndverksfag som en vanlig boligeier ikke uten videre bør prøve seg på, selv om det ikke er forbudt etter loven. Men ser vi bort fra blikkenslagerarbeid, er det mye annet en amatør (uten høydeskrekk) kan gjøre på taket, for eksempel å skifte tekkingen.
Men du bør være sikker på at arbeidet utføres forskriftsmessig og med de riktige materialene. Hvis ikke, kan det fort skje at taket blir utett, noe som kan føre til store ekstrakostnader.
Generelt er det mange fallgruver det ikke alltid er så enkelt for amatører å oppdage. Husk at de aller fleste gjør det selvarbeider er håndverksfag. Før du går i gang med nye utfordringer, bør du derfor alltid vurdere om du er kvalifisert til de ulike oppgavene, og om du har de praktiske ferdighetene og det utstyret som trengs.
Egeninnsats kombinert med hjelp?
Trives du med hammer, murerskje og malerrull, kan det være en god idé å overlate det mest krevende arbeidet til håndverkeren, og skumme fløten ved selv å gjøre det morsomste og enkleste arbeidet. Du sparer penger, og har gleden ved å ha gjort deler av arbeidet med egne hender.
Oppgaver som å male en vegg eller sette opp lister etter at håndverkeren er ferdig, er vanlige eksempler. Er det snakk om arbeid du skal ha gjort på forhånd eller parallelt med håndverkeren, er det viktig at dere planlegger arbeidsdelingen nøye. Gjør avtalen skriftlig og avklar gjerne hvor mye du sparer ved egeninnsatsen din.
Håndverkeren vil neppe foretrekke at dere holder på samtidig, det fører lett til at dere blir gående i bena på hverandre. Da er det bedre at du gjør det avtalte arbeidet på kveldstid eller i helgene. Går du i veien, gjør ting galt eller i feil rekkefølge, kan «egeninnsatsen» din nemlig lett føre til at det ville vært billigere å sette bort hele arbeidet.
Valg av håndverkere/firma
- Engasjer aldri en tilfeldig kar som tilbyr sine tjenester rimelig. Mange godtroende huseiere har blitt lurt.
- Før du inngår en avtale, sjekk om vedkommende har foretaksnummer fra Brønnøysundregisteret, er oppført på Internett (du kan google navnet eller søke på for eksempel Gule sider). Prøv å kontakte ham på ulike måter skriftlig og muntlig, så ser du hvor lett eller vanskelig det er å «nå» ham. Useriøse aktører kan ha en lei tendens til å «synke i jorden» uten forvarsel.
- Er du i tvil om hvorvidt vedkommende har den nødvendige fagkunnskapen, skal du i stedet velge en håndverkerbedrift med flere ansatte. Da vil det som regel være mye enklere å nå frem med eventuelle klager eller få en «erstatter» ved sykdom.
- Be alltid om referanser fra tidligere oppdrag håndverkeren har utført. Ta noen telefoner for å sjekke andres erfaringer – ble avtalene overholdt, var kvaliteten i orden osv.
- Ved større arbeider bør du be om anbud fra flere håndverkere og sammenlikne priser og betingelser. Prisforskjellene kan være ganske store, og husk at høy pris ikke alltid er garanti for høy kvalitet. Og det er mange eksempler på at han som ga den laveste prisen aldri fikk gjort jobben ferdig. Her er det viktig å foreta en helhetsvurdering.
- Møter vedkommende presis ved første møte, når arbeidsplassen skal besiktiges? Hvis du alt i starten opplever at vedkommende ikke møter, men må purres opp, bør du kanskje si nei takk til videre kontakt.
Sett opp en skriftelig avtale!
Dyktige og seriøse håndverkere setter sin ære i å utføre oppdraget med høy kvalitet på arbeidet – og med en god porsjon yrkesstolthet. De kan sitt fag, noe de vil bevise ved hver eneste jobb de påtar seg. Kanskje kjenner du også litt til håndverkeren fra før, eller har fått ham anbefalt av venner eller familie. Han var hyggelig og jobben ble tilfredsstillende utført. Er det da nødvendig med en skriftlig avtale? Bør man ikke kunne stole såpass på folk, er ikke et håndtrykk mer enn nok?
Jo, men du vet ikke hvilke negative overraskelser du kan møte under arbeidets gang, selv om det meste gikk greit ved forrige oppdrag. Dessuten vet ingen hva som kan dukke opp om et år eller to. En viktig grunn til konflikt mellom boligeiere og håndverkere er nemlig at man ikke satte opp en detaljert, skriftlig avtale om arbeidets art og omfang, tidsramme, pris og betalingsmåte. Jo mer omfattende og kostbart arbeidet er, desto viktigere er det selvsagt å inngå en skriftlig kontrakt.
Etter at kontrakten er undertegnet, er det viktig å kommunisere skriftlig om alle tillegg og endringer som skjer under arbeidets gang. Svært ofte skjer det ting som innbærer at det er behov for nye «delavtaler». Håndverkeren kan støte på uforutsette problemer (for eksempel i et våtrom) og forbrukeren vil kanskje ha en mer kostbar løsning. Send hverandre en e-post om alle slike forhold, og få prisen opp på bordet. Om alt er dokumentert, er det få sjanser for konflikter når oppgjørets time kommer.
Mange håndverkere er ikke så nøye med å inngå formelle avtaler, noe bransjeorganisasjonene definitivt ønsker at de skal gjøre. Både forbrukere og håndverkere kan bli utnyttet om det foreligger en muntlig avtale. Blir det krangel om pris, kan for eksempel en huseier uten reell grunn nekte å betale hele beløpet som tjenesten koster. I ettertid kan det ut fra en muntlig avtale være ulik oppfattelse mellom partene om det ble gitt et prisoverslag eller et endelig tilbud. Var det fastsatt en avtalt pris for arbeidet, eller skulle betalingen skje etter regning?
Og hva hvis det blir forsinkelser? Det er avtalt en ferdigdato, men er årsaken til forsinkelsen at håndverkeren har altfor mange andre oppdrag samtidig eller at huseier har endret planene og bestilt en større jobb?
Standarkontrakter
Standardkontrakter som regulerer samarbeidet (plikter og rettigheter) mellom partene, kan forbrukere laste ned hos Standard Norge (www.standard.no). «Avtale om arbeider på fast eiendom» – Byggeblankett 3502 – gjelder for mindre arbei- der, dvs. for avtalt vederlag mindre enn 1,5 G (Folketrygdens grunnbeløp). Den tilsvarende standardkontrakten for arbeider med vederlag over 1,5 G kalles Byggeblankett 3501. I avtalene er også et vedlegg der sentrale bestemmelser i håndverkertjenes- teloven er referert, med henvisning til de respektive paragrafene.
- Blankettene er utarbeidet av institusjoner fra både forbruker- og tjenesteytersiden.
- Disse standardkontraktene kan du også laste ned gratis ved å gå inn på hjemmesidene til Forbrukerrådet, Husbanken, Byggmesterforbundet og Byggenæringens Landsforening.
- Det er imidlertid ikke noe i veien for å sette opp sitt eget avtaleutkast som du og håndverkeren signerer. Er det andre papirer inne i bildet, som for eksempel et spesifisert anbud fra håndverkeren, tegninger, søknad om byggeløyve, ansvarsrett og lignende, vises det til disse dokumentene i avtalen.
